Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Øving 9.2.1–9.2.2, side 322

9.2.1

Den rettslege grunngjevinga må ha grunnlag i naturmangfaldlova.

Det følgjer av naturmangfaldlova § 15 at hausting og «annet uttak av dyr» skal følgje lov eller vedtak med heimel i lov. Denne føresegna vil gjelde for mygg og fluger dersom slike organismar er å rekne som «dyr».

«Dyr» er definert i naturmangfaldlova § 3 bokstav d. Pattedyr, fuglar, krypdyr, amfibium, fisk og virvellause dyr er rekna som dyr. Mygg er rekna som virvellause dyr, ifølgje Store norske leksikon:

De virvelløse dyrene omfatter mange ulike grupper som insekter, krepsdyr, meitemark, koralldyr, snegler og skjell.

Mygg og fluger er insekt og derfor virvellause dyr, altså dyr. Sidan naturmangfaldlova § 15 forbyr «annet uttak» av dyr (fangst er ikkje ei aktuell problemstilling), inkludert mygg og fluger, må vi finne grunnlag i lov for å drepe slike dyr.

Eg har ikkje funne anna lovgrunnlag for å drepe mygg og fluger enn det som følgjer av ei analogisk tolking av naudverjeparagrafen i naturmangfaldlova § 17. Etter første ledd i denne føresegna kan smågnagarar og krypdyr (og lakse- og innlandsfisk) avlivast dersom det er «nødvendig for å hindre skade på person». Virvellause dyr er ikkje nemnde, men eg går ut frå at føresegna må kunne brukast analogisk for mygg og fluger.

Eit googlesøk kan fortelje at mygg er dei farlegaste dyra i verda. Han er eit insekt som kan overføre alvorlege sjukdommar. Det må derfor vere tillate å slå i hel mygg for å hindre helseskade på person. Det er uansett lite truleg at ei sak om drap på mygg vil finne vegen til domstolane.

9.2.2

Naturmangfaldlova, samanlikna med viltlova, er det rettslege grunnlaget for freding av hoggorm. Det følgjer av naturmangfaldlova § 15 at «høsting eller annet uttak» av dyr skal følgje lov eller vedtak med heimel i lov. Viltlova er ei lov som gjev styresmaktene fullmakt til å bestemme kva dyr det kan jaktast på, og når jakta kan skje. Det finst ikkje noka lov eller noko vedtak som gjer det lovleg å drepe hoggorm utover det som følgjer av naudverjeføresegna i naturmangfaldlova § 17. Hoggormen er derfor freda fordi det ikkje er gjeve løyve til å drepe han. Hoggormen er derfor freda som eit kva som helst anna dyr det ikkje er gjeve løyve til å drepe.

Smågnagarar og krypdyr kan etter naturmangfaldlova § 17 første ledd avlivast dersom det er nødvendig for å hindre skade på person. Hoggormen er ikkje eit angrepsdyr. Han forsvarer seg når han er truga, men går elles ikkje til angrep. Det vil vere lovstridig å drepe ein hoggorm i (påstått) naudverje, sjølv om han er nær eit hus. Det skal svært mykje til for at nødvendigheitsvilkåret er oppfylt.