8.4.1

Spørsmålet er om Trine har diskriminert i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 6 som setter forbud mot diskriminering på grunnlag av religion og livssyn. Oppgaven tyder på at kvinnens religiøse plagg var grunnen til nektelsen. Det er derfor ikke tvil om at Trine diskriminerte kvinnen. Trine har ikke anført noe diskrimineringsgrunnlag. Hun kunne for eksempel ha argumentert med at hun forskjellsbehandlet på grunn av det kvinnesynet som hodeplagget representerte, men det gjorde hun ikke.

I en dom avsagt av Gulating lagmannsrett 6.1.2017 (LG-2016-164427 Hijabsaken) ble en frisør tiltalt for brudd på straffeloven § 186 ved å ha nektet å behandle håret til en kvinne med hijab. Frisøren hevdet det var forskjellsbehandling på grunn av politisk syn om kvinneundertrykking, men fikk ikke medhold. Retten mente at det var religionsutøvelse å ha på seg hijab. Saken ble forsøkt anket til Høyesterett, men ankeutvalget var klar på at bruk av hijab var religionsutøvelse. Anken ble nektet fremmet, og lagmannsrettens dom ble stående. Det er derfor rettslig avklart at bruk av hijab og nikab er religionsutøvelse. Frisøren ble dømt til å betale en bot på kr 7 000.

Vi konstaterer etter dette at Trine har diskriminert kunden på grunnlag av religion.

Forskjellsbehandlingen kan være lovlig etter § 9 hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er for inngripende mot de som blir diskriminert. Det er ikke opplysninger i oppgaven som kan tyde på et saklig formål. Jeg konkluderer med at forskjellsbehandlingen er ulovlig.

Hvis forskjellsbehandlingen er brudd på loven, kan kvinnen kreve erstatning på grunnlag av § 38.

Neste spørsmål er om forskjellsbehandlingen kan straffes etter straffeloven § 186, som bestemmer straff for den som i ervervsmessig virksomhet diskriminerer på grunnlag av religion og livssyn. Det er ikke tvil om at Trine som fysioterapeut opptrådte i ervervsvirksomhet. Det derfor hjemmel for straff for brudd på straffeloven § 186.

8.4.2

Spørsmålet er om hotellet har diskriminert Petter i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Bestemmelsen rammer indirekte diskriminering, jf. § 8. Petter er ikke direkte diskriminert som blind, men et hundeforbud som gjelder alle, har som indirekte virkning at blinde personer blir stilt dårligere enn seende gjester. Forskjellsbehandlingen kan derfor være ulovlig indirekte diskriminering.

Forskjellsbehandlingen kan være lovlig etter § 9 hvis den er saklig, nødvendig og rimelig. Det er mulig at et generelt hundeforbud på et hotell kan begrunnes saklig med hensynet til hygiene, men spørsmålet er om forbudet går unødvendig langt og er uforholdsmessig når det også rammer førerhunder for blinde. Jeg tror det. Forbudet må kunne tolkes som hund forbudt, unntatt førerhunder for blinde. Rettskildemessig kan det trekkes en parallell til Innekattdommen der et borettslags forbud mot katt måtte tolkes med unntak for innekatter. Jeg har derfor kommet til at hundeforbud som rammer førerhunder, ikke er lovlig etter § 9.

Diskriminerings- og likestillingsombudet har behandlet saker der blinde med førerhund er nektet adgang til drosje og til restaurant. I alle sakene mente ombudet at det var ulovlig diskriminering.

Det kan også være straffbart etter straffeloven § 186(1) bokstav d å nekte blinde med førerhund adgang til drosje, restaurant eller hotell. Bestemmelsen gir hjemmel for å straffe «den som i ervervsmessig … virksomhet … nekter en person tjenester på grunn av personens … nedsatte funksjonsevne». Bestemmelsen har et forbehold. Forskjellsbehandling på grunn av funksjonsevne er ikke straffbar hvis den skyldes manglende fysisk tilrettelegging. Denne delen er nok ment for eksempel for rullestolbrukere der mangel på fysisk tilrettelegging, for eksempel med heiser og toaletter, gjør forskjellsbehandling nødvendig. Jeg kan ikke se at slike hensyn kan gjøres gjeldende for hund.

Hotellet har etter dette nektet en person å kjøpe en tjeneste på grunn av hans nedsatte funksjonsevne. Handlingen er straffbar.

I spørsmålet om dom for straff, må også andre vilkår enn lovhjemmel være oppfylt. Det er spørsmål som hører hjemme i strafferetten, og som vi ikke kan gå nærmere inn på her.

8.4.3

Læreren har løsningsforslag

8.4.4

Læreren har løsningsforslag

8.4.5

Læreren har løsningsforslag

8.4.6

Læreren har løsningsforslag