Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 118

  1. Hva menes med kroppskrenkelse?

    Kroppskrenkelse er en handling som krenker kroppens integritet uten å skade den vesentlig. Du kan bli straffet for kroppskrenkelse hvis du slår, sparker, skaller, klyper, lugger, tar strupetak, dytter eller rister.

    Kroppskrenkelse er straffbart i henhold til straffeloven § 271. Kroppskrenkelse forutsetter som hovedregel at gjerningspersonen øver vold. Høyesterett har en gang sagt (RT-1922-73) at vold er «en hvilken som helst kraftanvendelse, stor eller liten, mot en person, for å overvinne en hindring …». Det skal derfor lite til for å bli straffet for kroppskrenkelse.

    Kroppskrenkelse kan også bli utført på annen måte enn vold, men det må være en fysisk krenkelse, for eksempel spytting i ansiktet. Spytt som treffer klærne, kan gi straff for skadeverk. Det er også kroppskrenkelse å skvette vann eller søle, eller helle et krus med øl i hodet på noen.

  2. Hva menes med kroppsskade?

    Kroppsskade er mer alvorlig enn kroppskrenkelse, men grensen er ikke alltid lett å trekke. Bestemmelsen om kroppsskade står i § 273.

    Grensen mellom kroppskrenkelse og kroppsskade følger ikke en bestemt formel. Den må avgjøres skjønnsmessig, etter skadens art og hvor varig og omfattende den er. Risp, blåmerker og sår som forsvinner etter nokså kort tid, blir regnet som kroppskrenkelse. Det er ikke nok at det renner blod. En kroppsskade må være mer varig, for eksempel en avkuttet finger.

    Kroppsskade er også å gjøre en annen fysisk maktesløs eller bevisstløs. Et typisk eksempel er å slå en person i svime, uten å skade selve kroppen, eller ta strupetak til offeret besvimer. Et annet eksempel er å lure noen til å ta narkotika.

  3. Hva menes med drap?

    Gjerningsbeskrivelsen for drap er enkel. Den som dreper en annen, kan straffes for drap, jf. straffeloven § 275.

    «Å drepe» omfatter alle aktive handlinger som fører til noens død, for eksempel ved å slå, stikke, skyte, forgifte eller liknende. «Å drepe» kan også omfatte unnlatelser, det vil si passivitet. Den som har omsorgen for en syk og hjelpeløs person, kan du bli dømt for drap hvis vedkommende lar en person ligge hjelpeløs og dø.

  4. Hvilke straffrihetsgrunner er mest aktuelle for voldslovbrudd?

    Voldslovbrudd kan bli straffefrie etter de generelle reglene om nødrett og nødverge, jf. straffeloven §§ 17 og 18, og samtykke i henhold til § 276. I tillegg gjelder spesielle straffrihetsgrunner for kroppskrenkelse, jf. § 271(1). Nødverge peker seg ut som mest aktuelt.

    Det følger av § 271(2) bokstav a at en kroppskrenkelse «kan gjøres» straffri dersom den ble gjengjeldt med kroppskrenkelse eller kroppsskade. Dette kalles retorsjon. Gjerningspersonen fikk nok straff i form av gjengjeldelse.

    Det følger videre av § 271(2) bokstav b at kroppskrenkelse kan gjøres straffri hvis den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring. Dette kalles gjengjeldelse.

    Samtykke kan gjøre kroppskrenkelse og kroppsskade straffri. Straffriheten stanser ved grov kroppsskade etter § 274(1). Samtykke til betydelig skade gjør ikke kroppsskade straffri, jf. 276(2). Hva som er betydelig skade, er definert i § 11. Det kan gis straffriende samtykke til å hogge av en lillefinger, men ikke en tommel. En avhugget tommel regnes som betydelig skade.

    Samtykkeregelen er omstridt. Mange mener den går for langt i å gi straffrihet.

  5. Hvilken betydning har kravet til forsett når det for samme handling skal velges mellom dom for kroppskrenkelse, kroppsskade eller drap?

    Dom for drap (§ 275) forutsetter at forsettet dekker dødsfølgen. Dette betegnes som dekningsprinsippet. Døden må være forsettlig fremkalt ved handlingen.

    Hvis forsettet ikke kan strekkes til å omfatte dødsfølgen, kan gjerningspersonen straffes for kroppsskade eller kroppskrenkelse med døden som en uforsettlig følge. En kroppsskade kan være grov hvis gjerningspersonen opptrådte uaktsomt i forhold til dødsfølgen, jf. § 274, jf. § 24. Det vil si at gjerningspersonen er å bebreide for ikke å ha forstått at døden kunne bli en følge av hans eller hennes handling. Hvis dødsfølgen framtrer som upåregnelig, slik at gjerningspersonen ikke er å bebreide, kan han bare straffes for vanlig kroppsskade, se § 273. Tilsvarende gjelder for kroppskrenkelse med døden til følge.

    Den som tildeler en person en lett ørefik som fører til at offeret snubler, slår hodet i en bordkant og dør, kan bare straffes for ørefiken, jf. § 271.