6.3.4

Spørsmålet er om det er gjort saksbehandlingsfeil som kan gjøre karaktervedtaket ugyldig. Feilen kan være inhabilitet eller andre saksbehandlingsfeil ved enkeltvedtak.

Skolen antas å være et organ for staten og fylket og er derfor forvaltningsorgan. Vi kan derfor konstatere at forvaltningsloven gjelder, jf. § 1.

Inhabilitet

Første spørsmål er om fransklæreren Tore Arnesen er inhabil etter forvaltningsloven § 6.

Tore Arnesen er offentlig tjenestemann. Habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven gjelder derfor ham, jf. § 10.

Samboerskap er ikke ekteskap. Tore Arnesen er verken i slekt som far eller i svogerskap med Mette. Det foreligger derfor ikke inhabilitet etter § 6(1). Vi må derfor bygge drøftelsen på § 6(2) om særegne forhold.

Når en inhabilitetsgrunn ikke dekkes av tilfellene i § 6(1), er det illojalt mot lovgiveren å automatisk la forholdet komme inn under § 6(2). Fordi læreren ikke er i slekt med Mette, kan vi ikke uten videre bruke § 6(2).

Hvis samboerskapet er så varig og fast at det kan likestilles med ekteskap, er det ikke grunn til å behandle samboerskapet forskjellig fra ekteskap. Men læreren ville heller ikke vært inhabil etter § 6(1) som gift med Mettes mor. I så fall ville han vært stefar, og det rammes ikke av § 6(1) bokstav b.

Jeg antar at det nære forholdet mellom elev og lærer gjennom et skoleår, kombinert med at læreren er morens samboer, utgjør et særeget forhold som er egnet til å svekke tilliten til at Arnesen tar upartiske avgjørelser. Det er lett å tenke seg at Arnesen enten er for streng for å vise at forholdet til Mettes mor ikke får ham til å forfordele Mette med gode karakterer, eller at han er for mild i sine vurderinger. Det avgjørende er at forholdet er egnet til å svekke tillit. Jeg har derfor kommet til at Tor Arnesen er inhabil etter forvaltningsloven § 6(2).

Mangelfull utredning

Neste spørsmål er om karaktervedtaket er ugyldig på grunn av mangelfull utredning, jf. forvaltningsloven § 17. Bestemmelsen gjelder under forutsetning av at det skal treffes enkeltvedtak, jf. § 2 bokstavene a og b.

Avgjørelsen om standpunktkarakter er enkeltvedtak fordi den er bestemmende for elevens rett til vitnemål og de rettigheter i forhold til høyere utdanning som et vitnemål gir.

Standpunktkarakterer som ikke bygger på dokumenterbare prestasjoner, blir i praksis ofte kjent ugyldige. Årsaken er nettopp at grunnlaget er for dårlig. I dette tilfellet er det bare lærerens synsing og ingen skriftlige prøver som ligger til grunn for vedtaket. Det er sannsynligvis i strid med forvaltningsloven § 17. Utredningsplikten er ikke overholdt.

Merk at karaktervedtaket bare blir ugyldig hvis den mangelfulle utredningen kan ha virket inn på resultatet, jf. forvaltningsloven § 41. Hvis skriftlige prøver kunne ført til at Mette fikk vist sine kunnskaper og dermed oppnådd karakteren 2 eller bedre, er vedtaket om å gi henne karakteren 1 ugyldig. Det er sannsynlig at mangelen på prøver kan ha innvirket på standpunktkarakteren. Karakteren til Mette er derfor ugyldig.

Merk også at karakteren ikke automatisk blir satt opp. Saken blir returnert fra klageorganet til skolen som skal sørge for at det settes ny karakter etter tilstrekkelig utredning. Jeg går ikke nærmere inn på dette her.

6.3.5

Læreren har løsningsforslag.

6.3.6

Spørsmålet er om Ola har rett til å innsyn i Karis prøvesvar. Det rettslige grunnlaget kan være partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18 eller generell innsynsrett etter offentleglova.

Forvaltningsloven § 18 flg.

Ola har etter denne bestemmelsen «rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter», med mindre en unntaksregel kan brukes. Læreren har hevdet at Karis besvarelse ikke er et «dokument» siden svaret foreligger som elektronisk lagret på en PC. Begrepet «dokument» er definert i forvaltningsloven § 2(1) bokstav f. Det fremgår tydelig at dokument kan være en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium. Det er derfor klart at Karis besvarelse er et «dokument» i lovens forstand.

Rett til innsyn etter § 18 har bare den som er part i saken. Som part regnes den som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2(1) bokstav e. Avgjørelsen om karakter på Karis prøve retter seg mot Kari, ikke Ola. Avgjørelsen gjelder heller ikke Ola direkte. Ola er derfor ikke part i Karis sak. Han kan ikke gis innsyn i Karis besvarelse.

Offentleglova

Neste spørsmål er om Ola kan gis innsyn etter offentleglova § 3. Hovudregel.

Selv om lovens hovedregel taler for innsyn, er det mange unntak. Det er unntak i § 13 for taushetsbelagte opplysninger og i § 14 for organinterne dokumenter. Ingen av disse unntakene hindrer at Ola kan få innsyn. Karis besvarelse inneholder ikke (går jeg ut fra) taushetsbelagte opplysninger, og dokumentet må regnes som eksternt, det vil si et dokument som er innlevert til forvaltningsorganet. Loven har imidlertid også en unntaksbestemmelse i § 26. Etter denne bestemmelsen kan svar til eksamen eller «liknende prøve» unntas fra innsyn. En heldagsprøve antas å være en «liknende prøve». Regelen har gode grunner for seg. De som avgir besvarelser til eksamen eller liknende prøver, bør kunne utarbeide svar i fortrolighet, uten å risikere at svaret blir gjort offentlig. Konklusjonen blir at Ola heller ikke har innsynsrett i Karis besvarelse på dette grunnlaget.

6.3.7

Læreren har løsningsforslag.