5.3.1

1. Marte har foreldreansvaret for Lise alene, jf. § 35(1), men Marte og Lars kan avtale at de skal ha foreldreansvar sammen, jf. § 35(3). En slik avtale må meldes til folkeregisteret, hvis ikke er den ugyldig, jf. § 39.
   
   
2. Hver av foreldrene kan reise sak om foreldreansvaret, jf. § 56. Lars kan derfor reise søksmål, men begrunnelsen for å overta foreldreansvaret må helt eller delvis kunne knyttes til § 48 – barnets beste.

5.3.2

1. Jeg forutsetter først at Ola ble født 1.1.2020 eller seinere. Da gjelder barneloven § 35(1). Det følger av denne bestemmelsen at Kari og Petter har foreldreansvaret sammen.
   
   Hvis Ola ble født før 1.1.2020, gjelder barneloven § 35 slik den var før lovendringen. Da fikk en ugift, enslig mor foreldreansvaret alene.
   
   
2. Som enslig, ugift mor kan Kari gi melding til folkeregistermyndigheten om at hun ønsker å ha foreldreansvaret alene, jf. § 35(1) andre setning.
   
   
3. Hvis Petter motsetter seg at Kari har foreldreansvar alene, må han reise sak om foreldreansvaret ved domstolene, jf. barneloven § 56. Petter må overbevise retten om at det er til barnets beste at foreldreansvaret er delt. Prinsippet om «barnets beste» er hovedbegrunnelsen for hovedreglene om kjønnsnøytrale bestemmelser om foreldreansvar. Med mindre det finnes sterke argumenter mot at Petter er egnet til å ta del i foreldreansvaret, vil Petter kunne få medhold.

5.3.3

1. Ellen og Katrine bor sammen. Ellen fødte barnet Petter etter lovlig assistert befruktning. Hvis Ellen og Katrine skal være foreldre som bor sammen i henhold til § 35(1), må Katrine ha status som medmor. Da må hun ha erklært medmorskap etter reglene i § 4(6). Vi forutsetter at Katrine er medmor, og dermed har Ellen og Katrine delt foreldreansvar, jf. § 35(1) første setning.
   
   
2. Katrine behøver ikke foreta seg noe. Delt foreldreansvar følger av § 35(1) første setning. Det følger imidlertid av § 35(1) andre setning at Ellen kan gi melding til folkeregistermyndighete om å få foreldreansvaret alene, men denne muligheten forutsetter at de ikke bor sammen, noe Ellen og Katrine gjør. Foreldreansvaret er derfor delt.
   
   
3. En sæddonor regnes ikke som far og kan ikke få foreldreansvar. Dette følger forutsetningsvis av farskapsreglene i barnelova §§ 3 og 4. Det er også forutsatt i bioteknologiloven som konsekvent bruker begrepet sædgiver uten å knytte dette til farskap.

5.3.4

Løsningsforslaget bruker begrepet adopsjon, men går ikke detaljert inn i regelverket om dette. Det er bruken av barneloven og ikke adopsjonsloven som er sentralt for løsningen.

1. Else har i utgangspunktet foreldreansvaret alene. Hun er den kvinnen som fødte barnet og er derfor mor i henhold til barnelova § 2. Mons er sæddonor og regnes ikke som far. Hvis Else og Mons hadde ordnet dette med samleie i stedet for assistert befruktning, ville saken stilt seg annerledes. Farskapsreglene i barneloven §§ 3 og 4 er ikke anvendbare. Else er derfor en enslig kvinne som har fått barn etter assistert befruktning. Bioteknologiloven er ikke til hinder for at enslige mødre kan få assistert befruktning, jf. bioteknologiloven §§ 2-2 og 2-3. Barn som fødes etter assistert befruktning av enslig kvinne blir registrert uten far.
   
   Hensikten med den assisterte befruktningen var at Else skulle være surrogatmor, noe som er ulovlig etter norsk rett. En avtale om å adoptere bort barnet til Mons og Harald er ikke bindende for Else, men det er ikke ulovlig om hun velger å gjøre det, og det er ikke ulovlig å motta penger for å gjøre dette.
   
   
2. Mons kan bli far ved adopsjon (adopsjonsfar). Som sæddonor får han ikke juridisk status som far.
   
   
3. Harald kan også adoptere barnet og få status som far. Barnet får to adopsjonsfedre og ingen juridisk mor. Som adoptivforeldre får Moms og Harald delt foreldreansvar, og Annette får arverett, rett til omsorg osv. som et hvert annet barn i forhold til sine foreldre.