3.3.5

Kjøpet er et forbrukerkjøp, og tvisten skal løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven, jf. § 1.

Kari har krevd at selgeren retter varen, jf. § 29. For å nå fram med et slikt krav er det en nødvendig forutsetning at Kari har reklamert i tide. Reklamasjonsfristene går fram av § 27. Kari har som hovedregel en absolutt reklamasjonsfrist på to år etter § 27(2) første punktum. Denne fristen er overskredet siden Kari reklamerte 14. juli 2018, som var mer enn to år etter kjøpet. Hun må derfor påberope seg femårsfristen i § 27(2) andre punktum.

Spørsmålet blir om GPS-en ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Spørsmålet om hvor lenge en vare er ment å kunne vare, er langt på vei det samme som hva forbrukeren kan forvente av varen i henhold til § 15(2) bokstav b. Dette er slått fast av Høyesterett i Mobiltelefondommen (RT-2007-1274) der en mobiltelefon etter rettens mening burde vare minst fire år. Tilsvarende synspunkter hadde Høyesterett i Videodommen (RT-1998- 774) der fjernkontrollen sluttet å virke. Fire år er vesentlig mer enn to år. Levetiden til en GPS må kunne vurderes tilsvarende som for mobiltelefon og fjernkontroll til en videomaskin. Dette ble også resultatet i en tilsvarende forbrukertvist som ble behandlet i forbrukertvistutvalget (FTU2014-537 arkivert som sak 13/6545).

Selgeren har anført den lave prisen på kr 999 som argument for at forbrukeren ikke kan vente seg så mye av produktet. Dette er i utgangspunktet et relevant argument fordi prisen kan være et signal for hva som kan forventes av holdbarhet. Dette gjelder særlig produkter som er utsatt for mekanisk slitasje når de brukes. Det er ikke en GPS. I dette tilfellet er prisen ikke et holdbart argument for at produktet ikke skal vare vesentlig mer enn to år. Jeg konstaterer derfor at Kari har sin reklamasjonsrett i behold. Kari har etter dette fem års reklamasjonstid.

Det må kunne legges til grunn at funksjonssvikten er en mangel som ikke skyldes forhold på Karis side. Hun gis derfor medhold i rettingskravet, jf. § 29.

Oppgaven opplyser at GPS-en ble kjøp i en nettbutikk. Det oppfordrer til å kommentere angrerett som et mulig grunnlag for å få kjøpet omgjort. Enhver frist for angrerett er utløpt siden lengstefristen for å angre er 14 dager og tolv måneder etter kjøpet. Dette drøftes derfor ikke nærmere.

3.3.6

Selgeren er næringsdrivende som har solgt en kaffetrakter til en forbruker. Oppgaven skal derfor løses på grunnlag av forbrukerkjøpsloven, se § 1.

Selgeren har påstått at reklamasjonsfristene er utløpt. Forbrukeren oppdaget vann under maskinen i november 2020, men reklamerte først i slutten av januar 2021. Det er nesten tre måneder etter at vannet under maskinen ble oppdaget.

Spørsmålet er om Emil reklamerte innen rimelig tid, slik som foreskrevet i § 27.

Emil forsto først i januar at maskinen hadde en vannlekkasje. Han har utvilsomt reklamert innen rimelig tid fra dette tidspunktet, da han faktisk oppdaget mangelen. Spørsmålet er om mangelen burde vært oppdaget allerede i november da han oppdaget det han trodde var vannsøl.

Det kan ikke forlanges at Emil som forbruker burde oppdaget mangelen allerede i begynnelsen av november. Han må innrømmes litt tid for å få slått fast at vannet under maskinen skyldtes lekkasje. Det er opplyst at han «etter hvert» forsto at det var en lekkasje. Oppdagelsestidspunktet fremstår som noe uklart.

Det følger imidlertid av § 27(1) andre setning, at reklamasjoner som gjøres innen to måneder fra faktisk oppdagelse, alltid skal ansees for satt fram innen rimelig tid. Det ble reklamert 30.01. To måneder før er 30.11. Oppgavens beskrivelse av hvordan det tok litt tid for Emil å oppdage at trakteren hadde en mangel, tilsier at han reklamerte innen to måneder etter faktisk oppdagelse.

En mindre overskridelse av to måneder fører likevel ikke automatisk til at det har gått urimelig lang tid. Jeg antar derfor at Emil har reklamert i tide.

Neste spørsmål er om den absolutte reklamasjonsfristen i § 27(2) er overskredet. Hovedregelen er at fristen utløper etter to år, men unntaksvis etter fem år hvis tingen er ment å vare vesentlig mer enn to år. Spørsmålet er derfor om trakteren kan forventes å vare vesentlig mer enn to år. I så fall er fristen ikke overskredet.

I en tilsvarende sak i FTU-2014-484 slår utvalget uten videre fast at en kaffemaskin må forventes å vare vesentlig mer enn to år. Det er derfor en absolutt frist på fem år for å reklamere på en kaffemaskin. Dette må imidlertid også vurderes i lys av kjøpesummens størrelse. Maskinen kostet kr 700. Det er en så høy pris at den skaper berettigede forventninger om varighet vesentlig mer enn to år. Den absolutte reklamasjonsfristen er derfor ikke utløpt.

Neste spørsmål er om Emil kan kreve omlevering etter § 29(1). Kravet forutsetter at trakteren har mangel. Det har vi allerede avgjort når vi vurderte om forbrukeren kunne forvente at trakteren skulle vare vesentlig mer enn to år, jf. § 27(2). Mangel skal vurderes som et spørsmål om hva forbrukeren har grunn til å forvente av kaffetrakteren, jf. § 15(2) bokstav b, jf. § 16(1) bokstav a. Vurderinger av forventninger etter § 27(2) og § 15(2) b er egentlig samme vurdering.

Emil kan etter dette kreve omlevering etter § 29(1).