7.2.1

1. Barna til arvelateren arver likt, jf. arveloven § 4(2). Hvert barn arver derfor kr 2 400 000 / 3 = kr 800 000.
   
   
2. Barna til arvelateren arver likt, men er et barn død, går dette barnets del av arven til det døde barnets livsarvinger, med lik part til hvert barnebarn, jf. § 4(2) første og andre setning. De to barna i live arver hver kr 800 000. Hvert barnebarn etter den avdøde sønnen arver kr 400 000.
   
   
3. Er et barn død, går dette barnets del av arven til det døde barnets livsarvinger, med lik part til hvert barnebarn, jf. § 4(2) andre setning. Løsningen blir tilsvarende som i spørsmål b. En avdød sønn og en avdød datter gir to grener á kr 1 200 000. De to barnebarna til den avdøde sønnen arver kr 600 000 hver, mens de fire barnebarna til den avdøde datteren arver kr 300 000 hver.
   
   
4. Det er ingen livsarvinger etter avdøde. Arven skal derfor deles på grunnlag av arveloven § 5. Arven går til foreldrene, jf. § 5(1). Er far eller mor død, går den døde forelderens arv til hans eller hennes livsarvinger, jf. § 5(2). Moren skal ha halvparten av arven, kr 1 200 000. De to søsknene arver den avdøde farens del og får kr 600 000 hver.
   
   
5. Far og mor er døde, og de har ikke livsarvinger (søsken etter avdøde). Arven skal derfor deles på grunnlag av arveloven § 6. Arven går derfor til besteforeldrene eller livsarvinger etter dem, i henhold til «grenprinsippet». Arven skal først deles i to, en gren til hvert besteforeldrepar. Det gir kr 1 200 000 til hver gren. Besteforeldrenes livsarvinger i live er en bror til den avdøde faren og to søsken til den avdøde moren. I forhold til arvelateren er dette en onkel på farssiden og to tanter på morssiden (jeg antar at søsknene til den avdøde moren er søstre). Dette innebærer at onkelen på farssiden arver kr 1 200 000 og de to tantene på morssiden arver kr 600 000 hver.
   
   
6. På morssiden er det en fetter. Han er livsarving etter besteforeldrene på morssiden og hører til tredje arvegangsklasse. På farssiden er det tre onkler. De er livsarvinger etter avdødes besteforeldre på farssiden og tilhører også tredje arvegangsklasse. Grenprinsippet i arveloven § 6 fører til at fetteren arver hele morssidearven, kr 1 200 000. De tre onklene deler farssidearven og får kr 400 000 hver.
   
   
7. Kusinen på morssiden er eneste arving i tredje arvegangsklasse, mens halvsøsteren på farssiden er eneste arving i andre arvegangsklasse. Det følger derfor av arveloven § 5(2) halvsøsteren arver alt. Fetteren arver ingenting.

7.2.2

Berit på farssiden og Daniel på morssiden tilhører tredje arvegangsklasse og har arverett etter arveloven § 6. Som eneste arving på farssiden skal farmoren Berit ha halve arven. Morfaren Daniel arver halvparten av den arven som skal til morssiden. Onkel Finn er livsarving etter den avdøde mormoren og Daniel. Onkel Finn tilhører også tredje arvegangsklasse og har rett til sin halvdel av mormorens arv. Den andre halvdelen av den avdøde mormorens arv går videre til den avdøde tantens tre barn, jf. § 6(1) som bestemmer at § 5(2) gjelder tilsvarende. Tantens barn er avdødes fettere eller kusiner og tilhører det siste leddet i arverekkefølgen, jf. § 6(1) andre punktum. Dette gir følgende arveoppgjør:

7.2.3

Mia og Mats hører til andre arvegangsklasse og har arverett etter arveloven § 5. Mia har, som livsarving etter Martes avdøde foreldre, rett til hele den delen som skulle tilfalt moren, men bare halvparten av farens arv. Faren har to livsarvinger: Mia og Mats. Dette gir følgende arveoppgjør:

7.2.4

Læreren har løsningsforslag

7.2.5

Det er først og fremst to avvik å se nærmere på, arveloven § 5(3) andre setning, og arveloven § 7(2).

1. Arveloven § 5(3) andre setning. Avdøde er under 25 år, og mor og far var verken gift eller samboende, eller det forelå omstendigheter som nevnt i § 11, det vil si at en av ektefellene har bedt om separasjon. I disse tilfellene deles arven likt mellom andre og tredje arvegangsklasse. Det bør drøftes hvilke hensyn som ligger bak regelen, og hvorfor det anses som støtende hvis hele arven går til andre arvegangsklasse. Belys med eksempler.
   
   
2. Arveloven § 7(2). Faren og farens slekt (andre arvegangsklasse eller fjernere) arver ikke hvis det avdøde barnet ble unnfanget som følge av brudd på enkelte bestemmelser i straffeloven, blant annet §§ 291 og 294. Dette er bestemmelser om forsettlig eller grovt uaktsom voldtekt. Bestemmelsen gjelder også om faren ikke kan straffes fordi han var utilregnelig (straffeloven § 20). Henvisningen til faren eller farens slekt gjelder også om det ikke finnes slektninger i live på morssiden. Hvis det er tilfellet, vil arven bli fordelt i henhold til arveloven § 76. Arven vil tilfalle veldedige organisasjoner for barn og ungdom i stedet for voldtektsforbryteren eller hans slekt.