2.1

Friluftsloven § 2. (Ferdsel i utmark), første ledd lyder slik:

Tolking av denne regelen krever en avklaring av hva som skal forstås med «utmark». Det første som bør gjøres, er å undersøke om loven selv har definert begrepet nærmere. Definisjoner står som regel i begynnelsen av loven. Det er derfor lett å finne § 1a. (Hva som forstås med innmark og utmark). Vi ser med en gang at begrepene innmark og utmark er knyttet til hverandre. Det følger av § 1a annet ledd, at utmark er mark som ikke er innmark, og innmark er nærmere definert i bestemmelsens første ledd.

Ordlyden i § 1a første ledd, gir oss argumenter for hvordan vi kan avgrense og presisere begrepet innmark. Vi kommer ikke til bunns i problemet, men lovteksten fører oss et godt stykke på vei. Som innmark regnes «gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område …». Disse begrepene skaper nye, men mer avgrensede tolkingsproblemer.

Lovteksten forklarer ikke disse begrepene. Vi må derfor hente argumenter fra andre rettskilder hvis vi er usikre på forståelsen. Rettspraksis peker seg ut som en relevant rettskilde.

Ord som «gårdsplass» og «dyrket mark» er ikke spesielt problematiske. Det har derimot vist seg at begrepet «hustomt» har skapt problemer, og det foreligger en omfattende rettspraksis som kaster lys over hvordan dette begrepet skal forstås i friluftsloven.

Spør du en ingeniør i plan- og bygningsetaten i en kommune om hva som menes med hustomt, vil han eller hun ganske sikkert se for seg et kart der tomtens grenser er markert. En hustomt er hele det jordstykket som er markert på kartet. Slik vil forståelsen av ordet «hustomt» være i plan- og bygningsloven. Men skal samme forståelse legges til grunn i friluftsloven? Nei, har Høyesterett sagt i flere avgjørelser. Hvis begrepet tolkes i lys av friluftslovens formål (§ 1), som er å sikre allmenhetens rett til ferdsel i naturen, skal begrepet «hustomt» tolkes innskrenkende.

Ved små tomter, for eksempel en tomt på 1000 m², kan hele tomten innenfor de formelle grensene stort sett være innmark. Ved store tomter stiller saken seg annerledes. I RT-2005-805 uttalte førstvoterende dommer seg slik:

59. Spørsmålet om hvordan uttrykket «hustomt» i friluftsloven § 1 a skal forstås, har tidligere vært behandlet av Høyesterett i Rt-1998-1164 (Furumoa-dommen). Førstvoterende uttaler i denne dommen på side 1171:
    
    «Uttrykket hustomt er ikke noe entydig juridisk begrep, og må derfor etter mitt syn fortolkes i den sammenheng det blir benyttet. Dette fremgår også av Friluftslovkomitéens innstilling side 57. Slik jeg ser det, vil det være i strid med friluftslovens grunntanke å anse en eiendom med et areal på 13.379 m² som hustomt i sin helhet. Stilt overfor de interesser som ferdselsretten representerer, må uttrykket hustomt begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset.»
    
    
60. Dette er jeg enig i

Vi kan lese ut av dette at «hustomt» skal forstås som en privat sone rundt huset. Grensene for denne sonen må avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, der friluftslovens formål er et sentralt tolkingsmoment. Resten av eiendommen er utmark der folk kan ferdes slik friluftsloven bestemmer. Slik tolking kan gi allmenheten tilgang til strandområder og andre attraktive områder som er eid av privatpersoner.

Vi kan oppsummere slik: En tolking av begrepet «utmark» gjøres ved å hente argumenter dels fra lovteksten, og dels fra rettspraksis, særlig fra høyesterettsdommer.

Hva slags ferdsel som er tillatt i utmark må også avklares. Lovteksten selv sier «ferdes til fots». Når lovteksten i § 2 andre ledd skiller ut ferdsel med hest, kjelke, tråsykkel eller liknende, og sier at slik ferdsel bare er tillatt på veg eller sti, blir mye avklart. Skulle det dukke opp et problem med retten til å gå på ski, må vi ta stilling til om en skiløper skal regnes for en fotgjenger eller om han, etter en analogisk tolkning, skal regnes tilsvarende en person på kjelke eller sykkel. Svaret avgjør om det er lovlig å gå på ski utenfor løypene. Her finnes det ikke rettspraksis, men reelle hensyn taler vel for å behandle skiløpere som fotgjengere.

2.2

Hovedproblemet er å tolke begrepet motorvogn i vegtrafikkloven § 1.

Vi kan først gå til lovteksten i vegtrafikkloven § 2(2). Der finner vi en definisjon på motorvogn. Først defineres kjøretøy: «… innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner.» En berømt beskrivelse er «skjenelaus kjøyregreie». Motorvogn er kjøretøy som drives med motor. Unntaket for kjøretøy som går på skinner, innebærer at tog og trikk ikke er motorkjøretøy. Vi kan også finne lovtekst i andre lover, for eksempel i bilansvarsloven § 3, som kaster lys over hvordan begrepet er å forstå. Begrepet motorvogn betyr i hovedsak det samme i vegtrafikkloven § 2 og bilansvarsloven.

Forarbeidene til vegtrafikkloven tyder på at begrepet motorvogn skal tolkes utvidende.

Fra Ot.prp. nr. 23 (1964–65) sakses:

Lovgiver har altså sett for seg at motorkjøretøy omfatter løftekraner, lasteapparater, gaffeltrucker, bulldosere og gravemaskiner mv. Det er i forarbeidene også drøftet at barneleker etter omstendighetene kan være kjøretøy. Dette tyder på at begrepet skal tolkes svært utvidet.

Rettspraksis kan også gi argumenter for spørsmålet om du har med en motorvogn å gjøre. I høyesterettsdommen HR-2016-2228-A heter det:

Etter Segway-dommen ble det utarbeidet en ny forskrift som bestemte at slike selvbalanserende kjøretøy ikke skulle anses som kjøretøy likevel. Departementet hadde hjemmel i vegtrafikkloven § 2(3) til å bestemme dette i forskrift. Segway-dommen ble på den måten satt ut av spill.

I juridisk teori og ved vurdering av reelle hensyn, er det vanlig å legge stor vekt på om et motorkjøretøy kan representere en reell fare i trafikken med sin fart og tyngde. Således vil en traktorliknende gressklipper være et motorkjøretøy, men ikke en elektrisk, selvgående gressklipper som styres av en person som går på bakken.

Vi kan si det slik: Motorvogn skal som hovedregel tolkes utvidet, men forskrifter kan likevel begrense bestemmelsens rekkevidde.

Det følger av vegtrafikkloven § 1 at loven også gjelder for «annen ferdsel» (enn trafikk med motorvogn). Et typisk eksempel er ferdsel med sykkel, rulleski osv. Her gjelder det å se at lovteksten nevner «bare på veg». Farlig råkjøring med sykkel rammes av loven hvis den foregår på veg.

2.3

Den vanlige, språklige forståelsen av ordet «ekteskap» er et samlivsforhold mellom en mann og en kvinne som er stiftet i henhold til ekteskapslovens regler. Ordet «ektefelle» er da betegnelsen på en av de to personene i et slikt ekteskap.

Samfunnsforhold og ny lovgivning kan endre hva som er vanlig språklig forståelse. Det første folk flest har tenkt på når de hører ordet og ektefelle, er nok mann eller kvinne som lever i et formelt gyldig ekteskap med en person av motsatt kjønn. Denne forståelsen kan endre seg med samfunnsutviklingen.

Ekteskapsloven har ingen legaldefinisjon av begrepet «ekteskap», men det framgår av § 1 at ekteskap kan inngås mellom to personer av motsatt eller samme kjønn. Det betyr at både «ektefelle» og «ekteskap» skal tolkes utvidet i forhold til vanlig språkbruk.

2.4

1. Spørsmålet er om det er tillatt å drepe mus i skogen.
   
   Vi går først til lovteksten og tar utgangspunktet i naturmangfoldloven § 15 som blant annet bestemmer at «Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge lov eller vedtak med hjemmel i lov».
   
   Det er meg bekjent ingen lov som på generelt grunnlag tillater uttak (dreping) av mus, og det er heller ikke fattet noe vedtak med hjemmel i lov om at mus skal drepes. Musedrap må derfor ha hjemmel i nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven § 17(1) der det blant annet står at «Smågnagere […] kan avlives hvis det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom». Det forteller oss at det bare er tillatt å drepe mus når det er nødvendig. Det kan for eksempel være nødvendig for å hindre skade på avlinger, matlager, bolig osv. Det må foreligge en form for nødsituasjon. Gjør det ikke det, er musedrap forbudt og kan i prinsippet være straffbart.
2. Spørsmålet er om det er lovlig å felle ulv.
   
   På samme måte som i spørsmål a, må det tas utgangspunkt i naturmangfoldloven § 15. Felling av ulv må ha hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov. Uten hjemmel, er felling av ulv forbudt og straffbart. Felling som ikke har hjemmel i lov eller vedtak, kan derfor bare gjøres med hjemmel i nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven § 17(2).
   
   For det første kan ulven drepes hvis det anses «påkrevd (nødvendig) for å fjerne en aktuell og betydelig skade på person». En ulv som for eksempel opptrer truende mot et menneske, kan felles.
   
   En ulv kan også felles av eieren når det anses «påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe». Det er ikke nok at ulven lusker i nærheten, den må ha gjort seg klar for et umiddelbart angrep, eller satt angrepet i gang. Det er bare eieren av bufeet mm. eller hans representant, som kan felle ulven, ikke andre personer. Og det er bare de dyrene som er nevnt, som er vernet. Et ulveangrep mot katten gir ikke grunn for felling i nødverge.
   
   Etter § 15 kreves «vedtak med hjemmel i lov» for å felle ulv. Slik hjemmel er gitt i § 18. Vedtak om felling av ulv kan etter § 18 første ledd bokstav b, treffes for å avverge skade på husdyr. Spørsmålet om et slikt vedtak er lovlig, skal tolkes i lys av § 18 andre ledd, som sier at vedtak «bare kan treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte».
   
   For å avgjøre om en bestands overlevelse er truet, kan det være nødvendig å undersøke en rekke rettskilder, blant annet om Norges forpliktelser i internasjonale konvensjoner om beskyttelse av naturen.

2.5

1. Spørsmålet er om A overnatter i fritidsbolig i annen kommune enn der han er folkeregistrert. Det eneste som kan redde A, er at leiligheten ikke er å regne som fritidsbolig. Opplysningene tyder på at leiligheten er en nødvendig bolig som benyttes til jobbformål. Fritidsbruken i enkelte helger er ikke hovedformålet. Leiligheten er derfor ikke en fritidsbolig. A kan ikke straffes.
2. Spørsmålet er om B kan overnatte på hytta for å utføre nødvendig vedlikehold eller tilsyn for å avverge store materielle skader. Det er ikke tvil om at hytta er fritidsbolig i en annen kommune enn der B er folkeregistrert. Det er derfor bare vilkåret om nødvendig vedlikehold eller tilsyn som kan redde B fra straff. Det må være fare for «store materielle skader». Det vil si at det må være masse snø på taket, så mye at den truer hyttas konstruksjon.
3. Spørsmålet er om C kan overnatte på hytta for å utføre nødvendig vedlikehold eller tilsyn for å avverge store materielle skader. Hytta er fritidsbolig i annen kommune. Spørsmålet er om beising av fasaden er nødvendig for å redde hytta fra «store materielle skader». Det er den ikke. C kan straffes hvis hun overnatter på hytta.
4. Spørsmålet er om D kan straffes for å ha overnattet på hytta. Hun ankom klokka 0030 og jeg forutsetter at hun reiste hjem om dagen samme dato. Vanlig språklig forståelse av ordet «overnatte» er å være et sted gjennom natten. Det taler for at D kan straffes for overnattingen. En forsvarer vil nok legge vekt på at overnatting betyr at man er et sted fra en dato til en annen, altså at man befinner seg på hytta klokka 2400. Formålsbetraktninger (reelle hensyn) taler for at D overnattet. Jeg tror hun vil kunne straffes.
5. Spørsmålet er om E kan straffes for å ha overnattet på fritidseiendom i annen kommune. Forskriftens ordlyd stiller ikke krav om at tiltalte må eie eiendommen. Utleiehytter er å regne som fritidseiendom, og siden den ligger i en annen kommune kan E straffes.

2.6

Oppgaven egner seg ikke for et «fasitsvar», men jeg skriver en lov som illustrerer prinsippet for hvordan lover skal konstrueres. Loven er inspirert av et satirisk lovforslag under samfunnsdebatten om frihandel og toll på 1800-tallet. Lovforslaget ble lagt fram som et brev fra «Lysestøpernes fagforening» som så sola som en farlig konkurrent og en trussel for sine arbeidsplasser: