Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 224

  1. Hva menes med livsdisposisjon?

    En livsdisposisjon er en rettslig handling som avdøde gjorde mens han eller hun levde, og som hadde eller var ment å ha «realitet» for avdøde i hans eller hennes levetid. Dette kravet følger av en antitetisk tolkning av arveloven § 40(2) andre punktum. Et typisk eksempel er vanlige avtaler om kjøp og salg, eller gaver. Slike disposisjoner følger av den alminnelige avtalefriheten, og det stilles normalt ikke formkrav.

  2. Hva menes med dødsdisposisjon?

    En dødsdisposisjon er en avtale eller gave som verken hadde eller var ment å ha realitet (virkninger) for arvelateren i hans eller hennes levetid, jf. arveloven § 40(2) andre punktum.

    En avtale om omsorg i alderdommen regnes som livsdisposisjon selv om betalingen er å få noe av den formue som skal deles etter døden, se RT-1963-540 Pleiedommen. Omsorgen var en realitet i avdødes levetid.

    En dødsdisposisjon må gjøres i testament, jf. arveloven § 40(2) første punktum. Uten testament blir den sett bort fra.

    En livsdisposisjon trenger ikke testament, men trenger likevel holdepunkter som bevis. Gjenstander gitt som gave må normalt være overlevert, og registrerbar formue må normalt ha blitt registrert på ny eier. Arvelater som gir bort bil eller hytte må ha sørget for at bilen er omregistrert eller at nytt skjøte på ei hytte er tinglyst. Enhver som ønsker, kan gi bort hele sin formue før han eller hun er på dødsleiet. Reglene om minstearv er ingen hindring.

  3. Hvilken rettslig konsekvens har det å stemple en disposisjon som dødsdisposisjon?

    En dødsdisposisjon må framgå av testament for å være gyldig, jf. arveloven § 40(2) første punktum. Alle formkrav må være oppfylt, jf. § 42, jf. § 44. Eventuelt nødtestament må fylle vilkårene i § 46.

  4. I hvilken grad kreves testament for å gi gaver før døden?

    Det følger av § 40(2) tredje punktum at gaver gitt på dødsleiet blir regnet som dødsdisposisjon. Vilkåret er at gaven er fra en giver «som snart skal dø», og som vet det. Hvis giveren gir en person 100 000 kroner, har det realitet for ham eller henne ved at bankkontoen blir redusert. Så langt vil disposisjonen ha vært en livsdisposisjon, men når giveren snart skal dø, og vet det, regnes dette likevel som dødsdisposisjon. «Snart skal dø» blir praktisert som 3–6 måneder fram i tid. Hvis giveren lever lenger, for eksempel et års tid, vil disposisjonen stå seg som livsdisposisjon.