Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 230

  1. Hvilke formkrav gjelder for testament?

    Spørsmålet antas å gjelde ordinært testament. Hovedregelen står i § 42.

    Et testament skal opprettes skriftlig. Elektronisk lagret testament regnes ikke som skriftlig, selv om elektronisk lagring av dokumenter i andre sammenhenger kan anses som skriftlig. Det er sagt klart og tydelig i lovens forarbeider at kravet om underskrifter gjør at elektroniske dokumenter ikke kan anerkjennes som skriftlige.

    Et testament må ha to vitner. Vitnene skal skrive under på testamentet. Det må de gjøre mens testator er til stede. Vitnene trenger ikke være sammen når de underskriver dokumentet. Det er tilstrekkelig at testator oppsøker hvert vitne for seg og skaffer underskrift. Vitnene behøver ikke bli informert om dokumentets innhold, men de må vite at det er et testament. Vitnene må være myndige (fylt 18 år) og habile og tilregnelige, jf. § 44 og henvisningen i § 42(2) til § 41(2).

  2. Hva er et nødtestament?

    Det følger av arveloven § 46 at formreglene ikke trenger å bli fulgt i enkelte nødssituasjoner, for eksempel ved brå og farlig sjukdom, eller hvis livet er i ferd med å ebbe ut etter en alvorlig ulykke.

    Loven anerkjenner to former for nødtestament: muntlig for to vitner som nevnt i § 46(1), og skriftlig uten vitner som beskrevet i § 46(2).

    Muntlig nødtestament kan opprettes etter § 46(1) hvis «farlig sykdom eller annet nødstilfelle» hindrer arvelateren i å sette opp ordinært testament. Et muntlig testament må være overhørt av to vitner som er til stede sammen. RT-1980-1473 Sykdomsdommen illustrerer:

    A var en eldre kvinne innlagt på sykehus. Hun fikk besøk av tre slektninger. Like før hun skulle rulles inn og gjennomgå en farlig operasjon, ba hun de besøkende bevitne at hun ønsket å testamentere hele sin formue til en av sine åtte søsken. A døde av operasjonen. Testamentet ble godtatt som nødtestament.

    Skriftlig nødtestament opprettes etter § 46(2). Bestemmelsen krever at «det er umulig for testator» å opprette testament med vitner. Hvis du er alene og blir utsatt for en alvorlig ulykke, hjerteinfarkt eller liknende livstruende situasjon, kan et skriftlig testament uten vitner bli godtatt. Selvmordsdommen (RT-1984-1425) illustrerer problemstillingen.

  3. Kan testamenter endres etter at de er skrevet?

    Testator kan fritt kalle tilbake eller forandre testamentet, jf. arveloven § 48. Det kan gjelde hele testamentet eller deler av det. Finner arvingene to testamenter med forskjellige datoer, går det yngste foran det eldste.

    Formkravene for testament gjelder også tilbakekalling av testament (§ 48) med mindre det er forhold som gjør det klart at testamentet ikke skal gjelde, for eksempel hvis arvingene finner testamentet krøllet sammen som opptenningspapir ved peisen, jf. § 48(2).

  4. Hvilke krav stilles til et testamentsvitne?

    Du må som vitne være myndig og tilregnelig, jf. § 42(2). I tillegg må du ikke være inhabil etter § 44.

    Som vitne må du ikke være tilgodesett i testamentet, jf. § 44(1).

    Vitnets ektefelle, samboer, ektefellens eller samboerens barn, mv., jf. § 44(1) andre punktum bokstavene a–d, må heller ikke være tilgodesett. En omfattende krets av personer rammes av bestemmelsen.

    Etter § 44(2) er du også inhabil som vitne hvis du er ansatt hos den som er tilgodesett i testamentet. En sykepleier kan derfor ikke være vitne i et testament der sykehuset er tilgodesett i testamentet. Du kan heller ikke være vitne hvis du er styremedlem eller liknende i en forening som er tilgodesett. Som vanlig medlem i foreningen vil du være habil.

    Merk deg at det står «er» og ikke «har vært». Du er ikke inhabil som vitne i et testament til fordel for Radiumhospitalet hvis du tidligere har vært ansatt der.