Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 41

  1. Hva skiller rettsregler fra andre normer og regler?

    Rettsregler kjennetegnes ved at de er vedtatt av offentlige organer, for eksempel Stortinget eller et departement. Myndighetene kan straffe eller bruke makt for å få folk til å følge lovene. De alvorligste lovbruddene kan føre til fengsel eller annen straff.

    Brudd på andre regler, som ikke er rettsregler, gir verken straffansvar eller erstatningsansvar.

    Noen av disse reglene er knyttet til skikk og bruk. Enkelte regelbrudd kan likevel få stor betydning for den enkelte, for eksempel brudd på ikke straffbare dopingregler i idretten.

    Mange rettsregler har et etisk og moralsk fundament. Straffelovens regler om drap og tyveri kan gjenkjennes i de ti bud: «Du skal ikke slå i hjel» (femte bud), og «Du skal ikke stjele» (sjuende bud). Drivkraften for å gjør etiske og moralske normer til rettsregler er å finne i samfunnets behov for ro, orden og trygghet. Mange etikk- og moralregler er likevel ikke rettsregler, for eksempel regler om bordskikk, alminnelig høflighet og mye annet.

  2. Hva er et rettsspørsmål?

    Et rettsspørsmål skiller seg fra andre spørsmål fordi du må bruke rettsregler for å løse det.

    Enhver rettssak reiser spørsmål om jus og faktum. Spørsmålet om det var A som slo først, er et spørsmål om faktum, det vil si om hva som egentlig skjedde. Spørsmålet om slaget skal bedømmes som kroppskrenkelse eller uskyldig dytt, er et juridisk spørsmål ‒ et rettsspørsmål.

    Tilsvarende vil et spørsmål om mangelen (skaden) oppstod før eller etter levering, være et spørsmål om faktum. Spørsmålet om mangelen er uvesentlig, er et juridisk spørsmål ‒ et rettsspørsmål.

    Vi skiller mellom generelle rettsspørsmål og individuelle rettsspørsmål.

    Generelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler som gjelder i situasjoner som er felles for alle eller en gruppe personer. Et eksempel er: «Hvilke regler gjelder for ektefellers formuesforhold?» Spørsmålet er generelt fordi vi er ute etter de reglene som gjelder for alle ektefeller. Et annet generelt rettsspørsmål kan være: «Hva skal til for å få rett til å heve et kjøp?» Også dette spørsmålet er generelt fordi det stilles spørsmål om regler som gjelder for alle kjøpsavtaler.

    Individuelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler vi skal bruke for å løse et konkret tilfelle, for eksempel i en sivil sak mellom to parter, eller i en straffesak. Skal du løse et individuelt rettsspørsmål, må du først formulere spørsmålet generelt for å fastlegge innholdet i de reglene du vil bruke. Deretter må du vurdere om det konkrete tilfellet passer til den generelle regelen. Dette blir på fagspråket kalt subsumsjon.

  3. Hva er en rettskilde? Sett opp en liste over de viktigste rettskildene og forklar kort hva de går ut på.

    En rettskilde er en kilde der du kan hente argumenter for å løse rettsspørsmål. Rettskildene er juristenes verktøykasse. Juridisk metode er læren om hvilke rettskilder som fins, og hvordan argumentene som kan hentes fra dem, blir vektlagt og avveid mot hverandre.

    Det er vanlig å dele rettskildene inn i

    • Lovtekster
      Det som står i loven. Lovtekster omfatter også forskrifter fastsatt i medhold av lov. Begrepet «lovtekst» skal, når det er behov for presise formuleringer, ikke sammenblandes med «rettsregel». En lovtekst er en av flere rettskilder som brukes til å formulere en regel som gir uttrykk for gjeldende rett.
    • Lovforarbeider
      Dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med lovvedtaket. Viktige dokumenter: Stortingsproposisjoner. I dem finner man kommentarer til de enkelte paragrafer i loven, og en framstilling av hvorfor loven er ønsket.
    • Rettspraksis
      Dommer fra Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.
    • Forvaltningspraksis
      Forvaltningens praktisering av loven i tidligere saker. Gjelder også domstolliknende organer som Forbrukerklageutvalget (FKU) og en rekke andre utvalg.
    • Sedvane
      Normer og skikker i privat sektor som blir fulgt som om de er regler.
    • Juridisk teori
      Rettsvitenskapelige bøker skrevet av kjente (og mindre kjente) jurister.
    • Reelle hensyn
      Formålsbetraktninger og interesseavveininger.
  4. Hva menes med «lovtekst»?

    Med lovtekst siktes det til ordlyden i stortingsvedtatt lov eller i forskrifter fastsatt med hjemmel i slik lov.

    Som nevnt under spørsmål 3 bør begrepet «lovtekst» ikke forveksles med «rettsregel». En rettsregel er den regelen vi utleder etter å ha hentet og vektlagt argumenter fra alle relevante rettskilder. En rettsregel er egentlig ikke direkte lesbar. Den kan presiseres og avgrenses med mer eller mindre omfangsrike beskrivelser, men. Ordet «mangel» i kjøpsloven er del av en lovtekst, men hva som er rettsregelen om mangler, krever omfattende bruk av alle rettskilder.