- Øving 6.1.1–6.1.3, side 216
- Øving 6.2.1–6.2.6, side 221
- Øving 6.3.1–6.3.3, side 226
- Øving 6.3.4–6.3.7, side 237
- Øving 6.5.1–6.5.5, side 246
- TEST DEG SELV side 215
- TEST DEG SELV side 221
- TEST DEG SELV side 225
- TEST DEG SELV side 237
- TEST DEG SELV side 246
TEST DEG SELV side 225
- Hva menes med veiledningsplikt?
Et forvaltningsorgan har alminnelig veiledningsplikt etter § 11. Det skal hjelpe til med å finne aktuelle skjemaer og orientere om lover, forskrifter og praksis. Veiledning betyr ikke at en saksbehandler skal drive juridisk rådgivning.
- Hvor lang tid kan et forvaltningsorgan bruke på saksbehandlingen?
Saken skal behandles og avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. § 11a. Uforholdsmessig lang tid skal varsles, og det skal gis foreløpig svar innen en måned hvis saken gjelder enkeltvedtak.
- Hva har et forvaltningsorgan taushetsplikt om?
Alle som arbeider i offentlig tjeneste, har taushetsplikt om personlige forhold og om en del andre forhold de får kunnskap om gjennom arbeidet, jf. § 13. Det betyr for eksempel at en saksbehandler ikke kan snakke om saker med sin ektefelle, sine barn, venner eller andre.
Taushetsplikten gjelder blant annet «personlige forhold». Det er opplysninger som det er vanlig å holde for seg selv. Opplysninger om hvorvidt en person har vært straffet eller mistenkt for forbrytelser, om han har en sykdom, psykiske problemer eller hva slags karakterer han får på skoleprøver i et skoleår, er eksempler på personlige opplysninger.
En del opplysninger blir ikke regnet som personlige forhold. Opplysninger som er allment kjent, rammes som regel ikke av taushetsplikten, for eksempel at en person på 70 år får alderstrygd, eller at du er elev ved en bestemt videregående skole. Opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer og en del andre forhold er ikke omfattet av taushetsplikten etter § 13(2).
Et sentralt unntak følger av § 13b(1) nr. 1. Taushetsplikt er ikke til hinder for at partene i en sak får taushetsbelagte opplysninger.