TEST DEG SELV side 246

I 1. utgave av boka mangler spørsmål 5–14.

1. Hva er formålet med offentleglova?

   Lovens formål er å skape åpenhet i offentlig sektor, for å styrke informasjons- og ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, rettssikkerhet og tilliten til offentlige myndigheter, jf. lovens § 1.

2. Hva er hovedregelen om offentlighet?

   Hovedregelen går fram av § 3. Alle kan kreve innsyn i saksdokumenter innenfor lovens virkeområde.

3. Hva er de viktigste unntakene fra hovedregelen om innsynsrett?

   De viktigste unntakene går fram av lovens kapittel 3. Det er unntak for opplysninger som er underlagt taushetsplikt (§ 13), og organinterne dokumenter (§ 14).

4. Hva er forskjellig, og hva er likt mellom reglene om partsoffentlighet etter forvaltningsloven og reglene om innsynsrett etter offentleglova?

   Likheten er at innsyn er hovedregelen. Unntak må begrunnes med lov.

   Forskjellene ligger i unntakene. Ved partsoffentlighet etter forvaltningsloven § 18 er taushetsplikt ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for sakens parter, jf. forvaltningsloven § 13 b(1) nr.1. Ved offentlighet etter offentlighetsloven er taushetsbelagte opplysninger helt unntatt innsyn, jf. offentlighetsloven § 13.

   Ved partsoffentlighet har partene innsynsrett i faktiske opplysninger i organinterne dokumenter (forvaltningsloven § 13 c), mens ved alminnelig offentlighet er organinterne dokumenter som hovedregel helt unntatt fra innsyn (offentlighetsloven § 14.

5. Hvilke krav stiller forvaltningsloven til form, begrunnelse og underretning om enkeltvedtak?

   Et enkeltvedtak skal være skriftlig, jf. § 23. Det skal grunngis seinest samtidig med vedtaket, jf. §§ 24–25. I begrunnelsen skal forvaltningsorganet nevne både de lovreglene og de faktiske forholdene som vedtaket bygger på, se § 25. Det finnes en del unntak fra begrunnelsesplikten, blant annet behøver eksamenskarakterer ikke å bli begrunnet.

   Det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene blir underrettet om vedtaket så snart som mulig, jf. § 27. Underretningen skal gi opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere framgangsmåten ved klage, samt om retten til å se sakens dokumenter. Underretningen skal i regelen være skriftlig, jf. § 27(1) fjerde punktum. Selv om vedtaket skal foreligge i skriftlig form, kan underretningen være muntlig hvis skriftlig underretning skaper særlige vansker, eller hvis saken haster.

6. Hva er forskjellen på omgjøring og klage?

   Et forvaltningsorgan kan selv omgjøre sitt vedtak i henhold til reglene i § 35. Dette kan skje etter at en part har bedt om det, eller på forvaltningsorganets eget initiativ. Klage er betegnelsen på en begjæring om at saken skal overprøves av forvaltningsorganets nærmeste overordnede organ. Et forvaltningsorgan som mottar en klage på et enkeltvedtak vil som regel vurdere omgjøring før klagen sendes videre til behandling i klageorganet.

7. Hvem har klagerett på enkeltvedtak?

   Klagerett etter § 28 har først og fremst den som er part i saken. Også andre med «rettslig klageinteresse» har klagerett. Den som er tilstrekkelig berørt av saken, uten å være part, kan ha rettslig klageinteresse, for eksempel en nabo til en person som søker kommunen om å få starte en restaurant. En naturvernorganisasjon kan også ha rettslig klageinteresse i forbindelse med at en virksomhet søker forurensningsmyndighetene om utslippstillatelse.

8. Hvem behandler klage på enkeltvedtak?

   Klagen skal behandles av nærmeste overordnede forvaltingsorgan, jf. § 28. Det overordnede organet kan opprette egne klagenemnder for spesielle saker, for eksempel når klager på standpunktkarakterer blir behandlet i en nemnd opprettet av fylkeskommunen, eller når klager på karakterer til sentralt gitt skriftlig eksamen blir behandlet i egne klagenemder som er opprettet av statsforvalteren (som har ansvar for å avvikle slike eksamener).

9. Hvilken klagefrist gjelder for enkeltvedtak?

   Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er mottatt, jf. § 29.

10. Hva kan være klagegrunnlag når det klages på et enkeltvedtak?

    Klager bør begrunnes. Det rettslige grunnlaget for klagen kan dreie seg om saksbehandlingen eller vedtakets innhold. Feil saksbehandling kan være klagegrunnlag ved brudd på inhabilitetsreglene eller reglene om saksbehandling ved enkeltvedtak. Feil kan være manglende varsling etter § 16, mangelfullt utredet beslutningsgrunnlag etter § 17 eller brudd på innsynsrett etter §§ 18–19.

    Det kan også klages på vedtakets innhold. Klageinstansen kan prøve alle sider av saken. Klageinstansen er imidlertid forsiktig med å overprøve faglige vurderinger som er gjort av eksperter i underinstansen.

11. Hvilken betydning har forvaltningsloven § 41 når det klages på et enkeltvedtak?

    Enhver saksbehandlingsfeil fører ikke nødvendigvis til at vedtaket er ugyldig. Det følger av forvaltningsloven § 41 at et enkeltvedtak likevel er gyldig hvis «det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Manglende varsling eller brudd på utredningsplikten behøver ikke ha hatt betydning for sakens utfall, og da vil vedtaket står seg.

12. Hva kan oppnås med klage til sivilombudet?

    Sivilombudet fører tilsyn med at forvaltningen ikke gjør urett mot den enkelte borger, jf. sivilombudsloven. Ombudet avslutter en klagesak med å si sin mening, jf. § 12. Ombudet kan peke på feil eller forsømmelser som forvaltningen har gjort. Det rådet ombudet gir, er ikke bindende for forvaltningen. Likevel blir rådet fulgt i de fleste tilfeller.

13. Hvorfor vil domstolene være svært tilbakeholdne med å overprøve forvaltningens faglige vurderinger (skjønnsutøvelse)?

    Domstolene kan ikke uten videre overprøve forvaltningens skjønn (faglige vurderinger). Det ville være i strid med maktfordelingsprinsippet hvis domstolene kan overprøve innholdet i forvaltningens beslutninger. Domstolene kan imidlertid kontrollere om forvaltningen har fulgt de lover og regler som gjelder.

    Domstolene kan kontrollere om lovkravet i Grunnloven § 113 er oppfylt når forvaltningen tar avgjørelser som griper inn i folks liv. Domstolene kan også kontrollere om forvaltningslovens regler om saksbehandling er fulgt. Manglende varsling (§ 16), manglende utredning (§ 17) og nektet innsyn i sakens dokumenter (§ 18) kan føre til at vedtak kjennes ugyldige.

    Domstolene kan også kontrollere om forvaltningen har fulgt ulovfestede regler om myndighetsmisbruk, det vil si at forvaltningsorganet har lagt vekt på utenforliggende hensyn, begått usaklig forskjellsbehandling, eller at vedtaket rett og slett virker sterkt urimelig.

14. Hva skjer med en avgjørelse som domstolene har erklært ugyldig på grunn av feil i saksbehandlingen?

    Vedtak som domstolene kjenner ugyldige, må eventuelt avgjøres på nytt i forvaltningen. Domstolene bestemmer ikke nytt innhold. Den nye behandlingen vil da skje med korrekt saksbehandling, for eksempel med en habil tjenestemann og med et tilstrekkelig utredet beslutningsgrunnlag. Dette behøver ikke endre sakens utfall.