Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

Øving 3.2.7–3.2.9, side 82

3.2.7

Straffeloven § 20. Skyldevne ble endret ved lov av 21. juni 2019 og satt i kraft 1. oktober 2020.

Gjeldende rett før endringen var at en gjerningsperson skulle frikjennes hvis han eller hun var utilregnelig på handlingstidspunktet. Straffeloven lød slik fram til endringen:

Straffeloven § 20. Tilregnelighet

For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er

  1. under 15 år,
  2. psykotisk,
  3. psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
  4. har en sterk bevissthetsforstyrrelse.

Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff

En person som er psykotisk på handlingstidspunktet blir regnet som utilregnelig. Dette blir betegnet som «det medisinske prinsippet» i utilregnelighetsvurderingen.

Tolket strengt etter ordlyden skal en psykotisk person frikjennes, selv om vedkommende ikke hadde symptomer på handlingstidspunktet. Sett i sammenheng med forarbeider og teori kreves det åpenbare symptomer på handlingstidspunktet (Prop. 154 (2016–2017) avsnitt 4.3), men i praksis har det vært slik at de sakkyndige har avgjort saken ved å konstatere at gjerningspersonen medisinsk sett var psykotisk. Domstolene tar de sakkyndiges uttalelse til etterretning.

Bestemmelsen ble endret slik at den som på «handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av

  1. sterkt avvikende sinnstilstand
  2. sterk bevissthetsforstyrrelse …

regnes som utilregnelig.»

Begrepet «psykotisk» er erstattet med «sterkt avvikende sinnstilstand». Hensikten er å markere at det er retten og ikke medisinske fagfolk som til syvende og sist skal avgjøre spørsmålet. I utilregnelighetsvurderingen skal det legges vekt på om gjerningspersonen hadde tunge og åpenbare symptomer på handlingstidspunktet som førte til tap av virkelighetsforståelse. I forarbeidene ble dette uttalt i kommentarene til bestemmelsen:

«Straffrihet kan bare tilstås de aktivt syke. Begås lovbruddet mens lidelsen er i en inaktiv fase, for eksempel på grunn av medikamentell behandling, vil ikke lovbestemmelsen kunne anvendes.»

Oppgaven ble i sin tid utarbeidet før lovendringen, og tidligere løsningsforslag gikk ut på frifinnelse på grunn av psykosen. Med lovendringen fra oktober 2020 bør løsningen bli domfellelse. Det er opplyst at Petter Ås blir behandlet for sin psykose, og samtalen med politiet tyder ikke på tunge symptomer på handlingstidspunktet. Han synes å ha en grei virkelighetsoppfatning. Han forstod hva han gjorde, og at han brøt loven.

Petter Ås skal etter dette straffes for sitt lovbrudd.

3.2.8

Det følger av straffeloven § 20(2) bokstav c at den som er utilregnelig på grunn av høygradig psykisk utviklingshemming, ikke skal straffes. Det fremgår videre av § 20(3) at det i utilregnelighetsvurderingen skal legges vekt på virkelighetsforståelse og funksjonsevne.

Betegnelsen «høygradig psykisk utviklingshemming» blir medisinsk sett brukt på personer som fungerer med en IQ på 55 eller lavere. Lovens forarbeider nevner at begrepet i straffelovens forstand kan strekkes til en IQ på 60. Anette har en IQ på 50. Hun er derfor høygradig psykisk utviklingshemmet.

Det skal i utilregnelighetsvurderingen legges vekt på virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Anette har en virkelighetsoppfatning og funksjonsevne som en 8-åring. Hun må derfor anes som utilregnelig og kan ikke straffes.

3.2.9

Læreren har løsningsforslag.