7.3.3

1. Dødsboet etter Bodil utgjør halvparten av felleseiet pluss hele særeiet. Det blir kr 2 200 000, jf. ekteskapsloven § 58, jf. § 77 og § 42. Lars får kr 1 200 000 som sin del av felleseiet, jf. § 58, jf. § 77. I tillegg får han arv. Han velger det høyeste beløpet av 4G (kr 400 000) og ¼ av kr 2 200 000 (kr 550 000), jf. arveloven § 8(1). Lars arver kr 550 000. De tre barna arver resten med lik del på hver, jf. § 4. De får kr (2 200 000 – 550 000) / 3 = kr 550 000 hver.
   
   
2. Spørsmålet om Lars kan sitte i uskifte, løses på grunnlag av arveloven § 14. Lars kan sitte i uskifte med hele felleseiet. Det kreves ikke samtykke fra noen av arvingene. Retten til å sitte i uskifte med Bodils særeie forutsetter at ett av to vilkår er oppfylt. Retten til uskifte kan være avtalt i ektepakt, jf. ekteskapsloven § 43. Hvis ikke må livsarvingene samtykke, jf. arveloven § 14(2). Oppgaven har ikke opplysninger om at noen av vilkårene er oppfylt. Konklusjonen er at Lars ikke har rett til uskifte med Bodils særeie.
   
   
3. Svaret er ja. Det følger av arveloven § 22 at Lars råder som en eier over uskifteboet, med de forbehold som er særlig fastsatt. Å selge eiendeler for å bosette seg i Spania er det ingen lovregler som forbyr.

7.3.4

1. Dødsboet antas å være halvparten av fellesformuen og utgjør kr 600 000, jf. ekteskapsloven § 58 (likedelingsregelen). Lisa har etter arveloven § 8(1) krav på 4G, kr 400 000. Resten skal deles på de tre barna etter Frank, jf. § 4. Hvert barn får kr 200 000 / 3 = kr 66 667.
   
   
2. Lisa kan sitte i uskifte i forhold til fellesbarna, jf. arveloven § 14(1). Franks sønn fra tidligere ekteskap er et særkullsbarn som etter § 15 har rett til å få sin arverett utbetalt hvis han ikke gir samtykke til uskifte. Etter § 16 har Lise fortsatt krav på uskifte i forhold til egne barn selv om særkullsbarnet ikke samtykker. Lisas arv er en så stor del av boet at det kanskje ikke er så smart å kreve uskifte. Kanskje er hun best tjent med å gjennomføre arveoppgjøret straks. Særkullsbarnet skal jo bare ha kr 66 667.
   
   
3. Lisa kan etter arveloven § 23 ikke gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Hvis hun overtar boet uskiftet, vil dette bestå av kr 1 200 000 minus kr 66 667 (særkullbarnets arv). Gaven er mindre enn 10 % av boet. Rettspraksis, se for eksempel RG-1991-675, tyder på at misforhold begynner å nærme seg når gaven er rundt 20 % av boet. Det tyder på at Lisas gave står seg som gyldig.

7.3.5

1. Deling hvis Kari gifter seg på nytt
   Uskifteboet består av felleseiet og særeiet etter Jens. Det er opplyst at ektefellene ved ektepakt hadde inngått avtale etter § 43, det vil si at særeiet til Jens (landstedet på Sørlandet) går inn i uskifteboet. Madelenes samtykke kreves ikke.
   
   Etter arveloven § 27 faller retten til å sitte i uskifte bort hvis gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt.
   
   Lengstlevende har krav på halvparten av felleseiet på grunnlag av ekteskapsloven § 58, jf. § 77. Karis del av felleseiet er kr 1 200 000.
   
   Boet som skal deles, er sammensatt av halvparten av felleseiet og hele særeiet, det vil si kr 3 000 000. Av dette har Kari som gjenlevende ektefelle krav på ¼ på grunnlag av arveloven § 8(1). Det gir kr 750 000.
   
   Resten av boet er kr 2 250 000. Disse midlene skal deles likt mellom de tre barna til Jens, det vil si kr 750 000 til hvert barn, jf. arveloven § 4.
   
   
2. Deling hvis Kari dør mens hun sitter i uskifte
   Delingen skal skje i henhold til arveloven § 29. Delingen skal skje mellom to arvegrupper. Hovedregelen er likedeling av felleseiet, mens særeiet tilhører særeieeierens del. Det er sett bort fra eventuelle verdiendringer under uskifteperioden. Verdiene settes derfor til de verdiene som Kari overtok da Jens døde. Dette er en urealistisk forutsetning, men gjøres av pedagogiske hensyn.
   
   Fellesbarna Ola og Katrine tilhører begge arvegrupper. De skal ha arv både etter Jens og Kari. Særkullsbarnet Madelene tilhører bare arvegruppen til Jens.
   
   Arvegruppen etter Jens: Ola, Katrine og Madelene arver kr 3 000 000 / 3 = kr 1 000 000 til hver, jf. arveloven § 4.
   
   Arvegruppen etter Kari: Ola og Katrine arver kr 1 200 000 / 2 = kr 600 000 til hver, jf. arveloven § 4.
   
   Det totale arveoppgjøret blir slik:

   Arving	Arv i kroner
   Ola	1 600 000
   Katrine	1 600 000
   Madelene	1 000 000
   SUM	4 200 000

7.3.6

Læreren har løsningsforslag

7.3.7

Oppgaven problematiserer deling etter ekteskapsloven og arveloven når en av partene har gjeld.

Dødsboet etter Kari utgjør halvparten av fellesformuen etter at det er gjort fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58. Kari bidrar til likedelingen med kr 3 000 000 (halvparten av kr 6 000 000), men Jens bare bidrar med kr 500 000 (kr 3 000 000 – kr 2 500 000). Dette vil si at likedeling etter fradrag for gjeld blir (kr 6 000 000 – 2 500 000) / 2 = kr 1 750 000 til hver.

Av en bruttoformue på kr 6 000 000 får Jens kr 1 750 000 av likedelingsmidlene pluss kr 2 500 000 til å dekke gjeld, i alt kr 4 250 000. Karis del av nettoformuen utgjør dødsboet kr 1 750 000.

Hvis det skal skiftes nå

Dødsboet er kr 1 750 000. Jens arver av dette i henhold til arveloven § 8(1). Han skal ha ¼, det vil si kr 437 500. 4G er et mindre beløp enn ¼ av dødsboet.

Karis barn arver resten etter arveloven § 4. Hun hadde fire barn, hvorav tre fellesbarn med Jens og ett særkullsbarn. De fire barna får kr (1 750 000 – 437 500) / 4 = kr 328 125 hver.

Jens krever uskifte

Jens kan kreve å overta boet uskiftet etter arveloven §§ 14 og 15. Han har krav på uskifte i forhold til de tre fellesbarna etter § 14, men ikke overfor særkullsbarnet Aleksander, med mindre han samtykker. jf. § 15. Siden Aleksander bare er 15 år, kan han ikke på egen hånd gi samtykke. Etter arveloven § 15(2) andre setning, kreves samtykke av både verge (antakelig Aleksanders far) og statsforvalteren. Det vil neppe bli gitt. Aleksander kan derfor kreve kr 328 125 utbetalt.

Resten av fellesformuen går inn i uskifteboet som en gang i fremtiden skal skiftes mellom de tre fellesbarna.