- TEST DEG SELV side 114
- TEST DEG SELV side 117
- TEST DEG SELV side 124
- TEST DEG SELV side 129
- TEST DEG SELV side 132
- Øving 4.2.1–4.2.2
- Øving 4.3.1–4.3.6
- Øving 4.4.1–4.4.5
- Øving 4.5.1–4.5.2
Øving 4.2.1–4.2.2
4.2.1
Spørsmålet er om det er inngått bindende avtale. Det vil si at tilbudet ikke lenger kan tilbakekalles i henhold til avtaleloven § 7.
Det følger av avtaleloven § 2 at svar (aksept) på et tilbud må ha kommet frem til tilbyderen innen den svarfristen som er satt. Selgeren har her formulert fristen som «i løpet av dagen». Petter aksepterte tilbudet samme dag klokka 23:59. Spørsmålet er om dette var «i løpet av dagen».
Ordlyden taler for at tilbudet ble akseptert i tide. Kalenderdagen utløper klokka 24:00. Resultatet blir i så fall at det er inngått bindende avtale mellom Sykkelboden AS og Petter Holm.
Argumentet for at avtalen ikke skulle være bindende er at selgeren kan ha ment at «i løpet av arbeidsdagen», som i dette tilfellet er klokka 21:00. I så fall er avtalen ikke bindende for selgeren. Denne løsningen forutsetter at begge parter forstod, eller burde forstått, at selgeren mente arbeidsdagen og ikke kalenderdagen. Det er selgerens ansvar å uttrykke seg tydeligere hvis han mente noe annet enn at dagen utløper klokka 24:00. Han burde ha presisert utløpsfristen bedre.
Situasjonen er nå at Sykkelboden AS har inngått to bindende avtaler om salg av en bestemt sykkel. Det antas at den andre kunden allerede har fått sykkelen overlevert. Sykkelen kan ikke kreves tilbakelevert fra denne kunden. Selgeren har derfor en bindende avtale med Petter Holm om levering av en sykkel som det er umulig å levere. Dette gir Petter Holm grunnlag for krav mot selgeren, blant annet etter forbrukerkjøpslovens regler om uteblitt levering. Han kan blant annet kreve erstatning på grunnlag av forbrukerkjøpsloven § 24. Oppgaven har ikke bedt om en nærmere drøftelse av dette.
En praktisk løsning kan være at selgeren tilbyr en annen sykkel av minst samme kvalitet til samme pris, men dette er ikke noe Petter er forpliktet til å godta.
4.2.2
- Avtalen mellom Gerd og Lars
Spørsmålet er om avtalen er bindende for begge.
Avtale er kommet i stand når partene har utvekslet tilbud og aksept i henhold til avtaleloven § 7. Bestemmelsen beskriver vilkårene for at tilbud eller svar på tilbud (aksept) ikke lenger kan tilbakekalles, og det er det samme som å si at avtalen er bindende.
Tilbudet er her budet fra Lars på kr 2 200 000. Annonsens innhold «Leilighet til salgs. Prisantydning kr 2 000 000» er ikke et bindende tilbud. Annonsen er bare en oppfordring til kjøpere om å komme med kjøpstilbud.
Budet fra Lars er akseptert. Avtalen er bindende.
Når det viser seg at Lars ikke er i stand til å holde avtalen på grunn av finansieringsproblemer vil han få erstatningsansvar overfor Gerd. Han kan holdes erstatningsansvarlig med et beløp som stiller Gerd i samme situasjon som om avtalen ble oppfylt. Leiligheten kan for eksempel selges til en annen kjøper (dekningssalg). Hvis salgssummen er kr 2 000 000, vil Gerd kunne kreve differansen mellom kr 2 200 000 og kr 2 000 000, altså kr 200 000 erstattet av Lars. På den måten blir Gerd holdt skadesløs. - Avtalen mellom Gerd og Marit
Spørsmålet er om avtalen er bindende for begge, jf. avtaleloven § 7.
Avtalen vil kunne være bindende for Marit hvis akseptfristen for hennes tilbud fortsatt løp da Gerd aksepterte. Det kan tenkes flere grunnlag for at akseptfristen er utløpt.
Marit har gitt et bud på kr 2 000 000 uten å sette akseptfrist. En slik situasjon er regulert i avtaleloven § 3. Fristen er den tiden tilbyderen «maate regne paa skulde gaa med». Fristen skal beregnes under den forutsetning at Gerd skal ha «rimelig tid til at overveie» om budet skal aksepteres.
Oppgaven opplyser at det gikk en uke før det ble akseptert. Spørsmålet er derfor om en uke er innenfor fristen.
Det kan argumenteres for kort akseptfrist i budrunder på en leilighet. Den som gir bud, må kunne regne med raskt svar.
På den annen side er det lett å se motargumentene. Tilbyderen må kanskje regne med at akseptanten bruker noen dager til å undersøke om det er mulig å få høyere pris av andre kjøpere.
Det taler også i Marits disfavør at uklarhet om akseptfristen går ut over den som burde talt tydeligere. Det kan ha konsekvenser å ikke sette akseptfrist. Marit burde ha kontaktet Gerd og avklart avtaleforholdet før hun kjøpte en annen leilighet.
Jeg har etter dette tvilt meg fram til at Marit er bundet.
Hvis akseptfristen anses som utløpt, vil Marit ikke være bundet. I så fall gjelder § 4. Hovedregelen om sein aksept er at den anses som nytt tilbud. Rollene som tilbyder og akseptant blir byttet.