TEST DEG SELV side 94

Det må foreligge en mangel etter forbrukerkjøpsloven §§ 15–17, mangelen må ha vært der ved leveringen, jf. § 18(1), og kjøperen må ha påberopt seg mangelen gjennom en reklamasjon innenfor lovens frister, jf. § 27(1). Hva som er en mangel, er drøftet tidligere i kapittelet. Fristene omtales nærmere i svaret til spørsmål 2. De er også drøftet tidligere.

En reklamasjon skal som hovedregel skje innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget. Hensikten med en kort og rimelig reklamasjonsfrist er begrunnet med at selgeren har behov for å få vite om mangelen så raskt som mulig. Minste rimelig reklamasjonstid er to måneder, jf. § 27(1) siste punktum. En forbruker som ikke reklamerer innen rimelig tid etter oppdagelsen, taper retten til å gjøre et kontraktbrudd gjeldende, jf. forbrukerkjøpsloven § 27(4). Forbrukeren må som hovedregel også reklamere innen to år etter leveringen. Hvis varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år, må han eller hun reklamere innen fem år, jf. § 27(2).

Hvis varen har mangel, kan en forbruker holde kjøpesummen tilbake, men bare et beløp som skal dekke tapet, jf. § 28. Har en forbruker for eksempel kjøpt et TV-apparat som har en feil, kan forbrukeren holde tilbake et beløp som kan dekke reparasjonskostnadene. Regelen er et uttrykk for et generelt prinsipp i kontraktsretten om ytelse mot ytelse.

En forbruker kan kreve avhjelp (retting eller omlevering) etter forbrukerkjøpsloven § 29. Retting er bare aktuelt hvis det er mulig å reparere varen. Selgeren kan også fritas for reparasjonsplikt hvis retting påfører ham urimelige kostnader. Hva som er urimelige kostnader, avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av flere faktorer, jf. § 29.

Hovedregelen er at avhjelp (retting eller omlevering) skal skje i rimelig tid uten kostnad og urimelig ulempe for forbrukeren. Forbrukeren behøver ikke finne seg i mer enn to rettingsforsøk, se § 30(2). Dersom det andre rettingsforsøket er mislykket, kan forbrukeren kreve at forsøkene stanses. Det vil si at forbrukeren kan kreve ny vare (omlevering) hvis vilkårene i § 29 for å frita selgeren for slik plikt ikke er til stede.

I Støvlettdommen (RT-2009-179) falt hælen av en støvlett. Reparasjon kostet kr 65, mens nye støvletter kostet kr 450. Forbrukeren fikk ikke omlevering. Omlevering ville føre til urimelig kostnad for selgeren når støvlettene kunne bli reparert for kr 65. Forbrukeren måtte godta reparasjon. Betydningen av denne dommen er at det er samme formelle krav for retting som for omlevering. Ingen av delene må påføre selgeren urimelige kostnader, men kostnaden kan være forskjellig for de to kravene. Forbrukeren kan derfor ikke uten videre velge mellom de to kravene.

En forbruker kan kreve prisavslag etter forbrukerkjøpsloven § 31. Denne regelen forutsetter at tingen har en mangel, men mangelen behøver ikke være vesentlig. Selv bagateller kan gi grunnlag for prisavslag bare de kan karakteriseres som mangler. Hovedregelen er at mangelen reduserer tingens verdi. Men det er ikke alltid tilfellet. Særlige grunner kan også gi prisavslag basert på mangelens betydning for forbrukeren, jf. § 31(2). Er det for eksempel levert en grå bil, men kjøpsavtalen sier at bilen skulle være blå, kan retten gi et passende prisavslag hvor det blant annet legges vekt på mangelens betydning for forbrukeren.

Heving av et kjøp innebærer at partenes plikt til å oppfylle kjøpet bortfaller, jf. § 49. Er varen mottatt og kjøpesummen betalt, skal det mottatte leveres tilbake.

Vilkåret for heving etter § 32 er at varen har en ikke uvesentlig mangel, jf. forbrukerkjøpsloven § 32. I RT-2015-321 ble en bil solgt «som ny». Ved levering viste det seg at bilen hadde gått over 500 km. Til tross for den beskjedne kjørelengden ble dette sett på som en «ikke uvesentlig mangel» som ga forbrukeren rett til å heve kjøpet. I en dom fra Larvik tingrett avsagt 20.5.2011 (Mercedesdommen) ble en feil på bilens serviceindikator, som viste tidspunkt for neste service, bedømt som en uvesentlig mangel som ikke ga rett til heving.

Forbrukeren kan kreve erstatning for det tapet som mangelen påfører ham. Ansvarsgrunnlaget i § 33 er objektivt. Det kreves bare at det foreligger en mangel som har ført til tap for forbrukeren. Det er ikke krav om skyld fra selgerens side. Ansvaret kan bli begrenset som følge av § 52. Erstatningskravet kan framsettes i tillegg til andre krav. Forbrukeren kan for eksempel heve kjøpet og kreve merutgiftene ved å kjøpe en tilsvarende, mangelfri vare hos en annen selger erstattet.