TEST DEG SELV side 183

Kortversjonen er at råderett over en eiendel betyr retten til å bestemme over tingen.

Råderetten kan deles i fysisk og juridisk råderett. Den fysiske råderetten består i retten til å bruke tingen fysisk. Den juridiske råderetten er retten til å gjøre avtaler eller gi ensidige løfter om benyttelsen, for eksempel retten til å selge, pantsette, leie bort eller låne bort tingen.

Det er i utgangspunktet eieren som har råderett over egne ting. Eier han eller hun tingen i eneeie, har vedkommende eneråderett. Hvis tingen er i sameie, har eierne felles råderett som må utøves i henhold til regler i sameigelova.

Det følger av § 31(1) at ekteskapet ikke fører til endringer i eiendomsretten. Det du eide før ekteskapet, eier du også etter at det er inngått. Du bestemmer selv hva du vil gjøre med det du eier. Fellesformuen i et ekteskap består derfor av to rådighetsdeler, og hver rådighetsdel består av det den enkelte ektefelle eier.

Ektefellers formue er felleseie med mindre det er avtalt særeie, eller særeie er bestemt i testament fra en gavegiver; jf. §§ 42 og 48. Både felleseie og særeie kan omfatte eiendeler som er eneeie eller sameie.

Det er særdeles viktig å forstå begrepet felleseie. Ingen forklaring av begrepet må etterlate inntrykk av at noe nødvendigvis er eid i fellesskap. Ordet er misvisende. Ordet er brukt i ekteskapsloven § 58, som er hovedregelen om likedeling etter separasjon og skilsmisse. Felleseie kan imidlertid også bli skjevdelt etter § 59. Det er derfor mest korrekt å si at felleseie er den delen av ektefellenes samlede formue som skal deles etter reglene i ekteskapsloven kapittel 12.

Ekteskapsloven har to bestemmelser om unntak fra hovedregelen om ektefellers råderett over egne eiendeler. § 32 begrenser råderetten over felles bolig, og § 33 begrenser retten til å råde over vanlig innbo.

Ekteskapsloven § 32(1) bokstav a krever samtykke fra den andre ektefellen ved overdragelse (gave eller salg), pantsettelse eller endringer i eventuell leieavtale. En eierektefelle som for eksempel ønsker å stille boligen som sikkerhet for et lån for å finansiere et bilkjøp, må få samtykke til pantsettelsen fra den andre ektefellen. Dersom eierektefellen ikke får samtykke, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for tingretten, jf. § 32(2). Retten skal gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn til å nekte. En mindre pantsettelse som ikke skaper risiko av betydning for tvangssalg, bør kunne gjennomføres uten den andre ektefellens samtykke.

Ekteskapsloven § 33 har en tilsvarende regel som § 32 for vanlig innbo. Det kreves en skjønnsmessig vurdering for å trekke grensen mellom vanlig og uvanlig innbo. Kostbar kunst kan være uvanlig innbo som eierektefellen kan råde over uten den andres samtykke.