7.1

Fundamentet

Fundamentet for menneskerettigheter bygger på verdier, ideer og tanker som er utviklet gjennom menneskenes historie fra flere tusen år tilbake. I nyere historisk tid har særlig idestrømninger fra opplysningstiden hatt stor betydning. Opplysningstiden regnes fra slutten av 1600-tallet og fram til den franske revolusjon i 1789. Tenkningen i denne perioden var preget av et kritisk oppgjør med religiøse dogmer og institusjoner, og vitenskap, fornuft, frihet, toleranse og framskritt ble nye idealer (se Store norske leksikon).

Søylene

Søylene viser de enkelte grupper av menneskerettigheter som er tatt inn i Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Søyle 1 omfatter de personlige menneskerettighetene (artiklene 3–11), for eksempel retten til et liv i frihet og personlig sikkerhet, uten slaveri, vilkårlig fengsling og tortur.

Søyle 2 omfatter rettigheter mellom mennesker (artiklene 12–17), for eksempel retten til privatliv, eiendomsrett og retten til å gifte seg uten tvang.

Søyle 3 omfatter politiske rettigheter (artiklene 18–21), for eksempel trosfrihet, ytringsfrihet og rett til å delta i sitt lands styre.

Søyle 4 omfatter økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (artiklene 22–27), for eksempel retten til sosial trygghet, rett til arbeid, utdanning og deltakelse i det kulturelle liv.

Taket

Taket skal beskytte lovene og de internasjonale konvensjonene. Denne beskyttelsen gis gjennom nasjonale og internasjonale domstoler og andre organer. Den som for eksempel mener at staten har brutt menneskerettigheter, kan bringe sin sak inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag. En slik domstol har blitt til for å beskytte den enkeltes menneskerettigheter.

7.2

Læreren har løsningsforslag.

7.3

Læreren har løsningsforslag.