TEST DEG SELV side 210

Arvetavlen viser kretsen av slektsarvinger som kan arve. Den blir ofte vist som en grafisk illustrasjon av de tre arvegangsklassenes nærhet til arvelateren. Den kan også presenteres som en beskrivelse av arvegrupper og den prioritet disse har i arveoppgjøret.

Første arvegangsklasse følger av arveloven § 4. Den består av arvelaterens livsarvinger, det vil si barn, barnebarn osv. i rett nedstigende linje.

Andre arvegangsklasse følger av arveloven§ 5. Den består av foreldrene og foreldrenes livsarvinger, det vil si brødre eller søsken, eller deres barn, barnebarn osv. i rett nedstigende linje fra foreldrene.

Tredje arvegangsklasse følger av arveloven § 6. Den består av besteforeldre, barna til besteforeldrene (onkler og tanter) og barnebarna til besteforeldrene (fettere og kusiner). Fjernere slektninger, for eksempel fettere og kusiners barn, står utenfor denne arvegangsklassen.

Hvis en arveberettiget slektning er død, trer avdødes nærmeste livsarvinger inn som arvinger til den avdødes del. Prinsippet er at den avdøde slektningen blir representert av sine livsarvinger. Prinsippet kommer til syne i § 4(2) andre og tredje punktum, § 5(2) og § 6(1).

Arveretten stanser ved fettere og kusiner i tredje arvegangsklasse. «Fjernere livsarvinger etter besteforeldrene enn deres barnebarn» har etter arveloven § 6(1) andre punktum ikke lovbestemt arverett. Fetteres og kusiners barn (tremenninger) står derfor utenfor arvetavlen.

Det finnes ingen fjerde arvegangsklasse. Oldeforeldre og livsarvinger etter dem arver ikke.

Hvis avdøde ikke etterlater seg arvinger i de tre arvegangsklassene, og heller ikke ektemake eller samboer med arverett, og ikke testament, skal arven fordeles etter arveloven § 76. Uten arvinger etter loven eller testament skal nettoformuen gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.