TEST DEG SELV side 179

Fordi arbeidsgiveren får erstatningsansvar selv om han eller hun er uten skyld i skaden. Skyldkravet i bestemmelsen er knyttet til arbeidstakerens handlinger.

Den som blir ansvarlig, må være arbeidsgiver. Begrepet skal tolkes utvidet. Det følger både av lovteksten i § 2-1 nr. 2 og av lovens forarbeider. Å ha noen i sin tjeneste omfatter ikke bare vanlige arbeidsforhold i private bedrifter, stat eller kommune, men også kortvarige arbeidsavtaler mellom privatpersoner. En nabo som engasjerer en ungdom til å klippe plenen, er også arbeidsgiver, men det forutsettes at arbeidet gjøres mot vederlag. Plenklipping som vennetjeneste gjør ikke naboen til arbeidsgiver.

Begrepet arbeidstaker skal tolkes utvidet. Det følger av § 2-1 nr. 3 at arbeidstaker er den som «gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste». Det er ikke nødvendig med formell tilsettingsavtale i en virksomhet. Den som mot vederlag er barnevakt, klipper plenen, maler gjerdet eller utfører andre midlertidige arbeidsoppgaver for en annen, er også arbeidstaker. Vennetjenester eller dugnad uten vederlag for jobben gjør ikke en person til arbeidstaker. Elever regnes ikke som arbeidstakere. De utfører riktignok arbeid, men normalt ikke i skolens tjeneste.

Skaden må gjøres «under arbeidstakerens utførelse av arbeid eller verv for arbeidsgiveren». Arbeidsgiveransvar forutsetter en sammenheng mellom den skadevoldende handlingen og den jobben arbeidstakeren er satt til å gjøre. Vi sier at arbeidstakeren må ha gjort skaden i tjenesten.

Arbeidsgiveransvaret «omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med», jf. § 2-1 nr. 1 andre punktum. Det er ikke nok at handlingen er gjort under arbeid for arbeidsgiveren. Skaden må også være en følge av handlinger som det er rimelig å regne som en del av jobben. I denne rimelighetsvurderingen skal det tas hensyn til hva slags jobb det dreier seg om. Hvis handlingen er utenfor det rimelige, går arbeidsgiveren fri.

RT-1959-849 Læreguttdommen illustrerer hvor grensen mellom det rimelige og urimelige går. En læregutt på et bilverksted var ansatt for å flytte biler på verkstedets område. Da han en dag tok en bil og kjørte en tur utenfor området og påførte noen skade, ble bilverkstedet ikke ansvarlig på grunnlag av skadeerstatningsloven § 2-1.