Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 130

  1. Hva er gjerningsbeskrivelsen for tyveri?

    Gjerningsbeskrivelsen for tyveri er å ta en gjenstand som tilhører en annen, jf. straffeloven § 321.

    Med gjenstand siktes det til løsøregjenstander. Gjenstanden må ha tilhørt noen, det vil si å være eid. Gjenstanden må også være tatt, det vil si tatt fra noen som har besittelsen over den. Det behøver ikke være eieren som har besittelsen.

    Kortversjonen er etter dette at tyveri er krenkelse av besittelse og eiendomsrett.

  2. Hva gjør et tyveri til grovt tyveri?

    Forhold som kan gjøre et tyveri grovt er nevnt i § 322. Blant de viktigste kjennetegnene er at den gjenstanden som er stjålet, har betydelig verdi, det vil si ca. 100 000 kroner, og at tyveriet er begått ved gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus. Profesjonelt preg kan også gjøre tyveriet grovt.

  3. Hva gjør et tyveri til mindre tyveri?

    Mindre tyveri foreligger når straffeskylden er liten og tyvegodset har liten verdi, jf. § 323. Dette ble tidligere betegnet som naskeri. Den øvre grensen for ubetydelig verdi synes å gå omtrent ved kr 3 000.

  4. Hva er gjerningsbeskrivelsen for underslag?

    Underslag er å ulovlig tilegner seg noe gjerningspersonen har sin besittelse, men som tilhører en annen. Et typisk eksempel er kassereren som tar penger fra kassa.

  5. Hva skiller underslag fra tyveri?

    Tyveri er krenkelse av besittelse og eiendomsrett, mens underslag bare er krenkelse av eiendomsretten.

  6. Hva gjør et underslag til grovt underslag?

    På tilsvarende måte som et tyveri kan være grovt, kan også underslag være grovt. Hva som gjør et underslag grovt, er listet opp i straffeloven § 325.

    Et typisk eksempel på grovt underslag er å tilegne seg betydelige verdier ved å forfalske regnskaper over lengre tid. Hva som er betydelig verdi, kan ikke angis nøyaktig, men rettspraksis tyder på at grensen som regel ligger rundt kr 100 000.

  7. Hva gjør et underslag til mindre underslag?

    Mindre underslag straffes etter § 326. Vilkårene er liten straffeskyld og ubetydelige verdier. Den øvre grensen for ubetydelige verdier er som ved mindre tyveri, ca. 3 000 kroner.

  8. Hva kan i praksis være straffrihetsgrunn for tyveri og underslag?

    Det kan tenkes situasjoner der gjerningspersonen kan påberope seg nødrett, jf. § 17, for eksempel hvis han midlertidig må «låne» av de pengene han besitter, for å skaffe seg mat eller husly når dette ikke kan skaffes på annen måte. Det er også mulig å se for seg nødverge etter § 18, for eksempel hvis gjerningspersonens liv eller helse er truet hvis vedkommende ikke betaler gjeld.

  9. Hvilke skyldkrav gjelder for tyveri og underslag?

    Skyldkravet er forsett, jf. §§ 21 og 22. I tillegg til at forsettet må dekke den objektive gjerningsbeskrivelsen, må han eller hun også ha forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.

    Ved grovt tyveri eller underslag må forsettet blant annet omfatte de underslåtte gjenstandenes betydelige verdi. Siden gjerningspersonen har krav på å bli bedømt etter sin egen, subjektive oppfatning av de faktiske forhold (se § 25(1)), kan uvitenhet om verdiene føre til domfellelse for vanlig eller mindre underslag selv om det viste seg at verdiene var betydelige.