Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 172

  1. I hvilken grad er alder en hindring for å kunne inngå ekteskap?

    Brud og brudgom må være myndige, det vil si fylt 18 år, for å kunne gifte seg, jf. § 1a. Regelen følger også av vergemålsloven § 9 som bestemmer generelt at du må være myndig for å gjøre rettslige handlinger.

    Statsforvalteren kunne tidligere gi dispensasjon fra regelen. Denne ordningen ble opphevet med virkning fra 1. juli 2018.

    18-årsregelen er nå å regne som absolutt, men det er fortsatt en liten mulighet for å få ekteskap med norsk statsborger inngått i utlandet anerkjent i norsk rett. Dette er ikke behandlet i læreboka, men nevnes her for fullstendighetens skyld.

    Ekteskapsloven § 1a må sees i lys av § 18a. Det følger av § 18a(2) bokstav b at ekteskap inngått i utlandet der en av partene er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet, og en av partene er under 18 år, anerkjennes som hovedregel ikke i Norge. Det følger imidlertid av § 18a(3) at partene kan søke statsforvalteren om dispensasjon hvis «sterke grunner» taler for anerkjennelse. Praksis for slik dispensasjon skal visstnok være svært restriktiv. Nordmann som gifter seg i utlandet med mindreårig brud, må derfor som hovedregel gifte seg «på nytt» når bruden har fylt 18 år, for å få ekteskapet anerkjent i Norge.

  2. I hvilken grad er slektskap mellom brudefolkene en hindring for å inngå ekteskap?

    Ekteskap mellom slektninger i rett opp- eller nedgående linje eller mellom søsken er ikke tillatt, jf. § 3. Halvsøsken rammes også av forbudet. Regelen er begrunnet med arvebiologiske og etiske hensyn. Ingen kan gifte seg med bror eller søster, og heller ikke med mor eller far.

    Forbudet gjelder også adoptivbarn. Hvis du er adoptert inn i en familie, kan du ikke gifte deg med en bror eller søster som er biologisk barn til dine adoptivforeldre. Denne regelen kan ikke begrunnes med arvebiologi, bare med at slike ekteskap anses som uetiske og støtende.

    Regelen tolkes antitetisk, det vil si at du kan gifte deg med personer som ikke rammes av ordlyden i § 3. Du kan for eksempel gifte deg med en onkel, tante, fetter eller kusine fordi slike slektninger ikke er i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken.

  3. Hvilke formelle vilkår gjelder for å inngå et gyldig ekteskap i Norge?

    Formelle vilkår er de som knytter seg til framgangsmåten. Den er beskrevet i ekteskapsloven § 11. Brudefolkene må møte for en godkjent vigsler (se § 12). De må være til stede samtidig. Det er derfor ikke mulig å inngå ekteskap ved hjelp av stedfortreder. Brudefolkene må uttrykkelig erklære at de vil gifte seg med hverandre. Stilltiende samtykke er ikke nok.

    Minst to vitner skal være til stede under vigselen. Det er ikke krav om at vitnene skal signere på noe dokument.

  4. Hvilken status har utenlandske ekteskap i Norge?

    Ekteskap i utlandet blir anerkjent i Norge hvis de er gyldige etter utenlandsk rett, jf. § 18a. Ekteskapet anerkjennes likevel ikke hvis det virker støtende etter norsk rettsoppfatning. Hvis du tidligere ble gift som 14-åring i et annet land og dette var gyldig etter landets lover, blir det likevel ikke anerkjent i Norge som et gyldig ekteskap, fordi ekteskapet virker støtende for oss i Norge. Det skyldes at det etter norsk lov er straffbart å ha seksuelt samkvem med personer under 16 år. To 17-åringer som er gift med hverandre og kommer til Norge som flyktninger eller asylsøkere, behøver ikke gifte seg på nytt for å få ekteskapet anerkjent i Norge.

    Hvis en av partene er norsk statsborger, gjelder 18-årsregelen for begge, jf. § 18a(2) bokstav b. Se det som er skrevet i svaret til spørsmål 1.

  5. Hva er et samboerskap?

    Et samboerskap blir vanligvis definert som to personer av samme eller motsatt kjønn som lever sammen i et ekteskapsliknende forhold. For ordens skyld nevnes at ekteskap ikke regnes som samboerskap, selv om ordlyden (bor sammen) også passer for ektefeller. Definisjonen utelukker også at en del bofellesskap ikke regnes som samboerskap.

    Vilkårene for at samboerskap skal få rettsvirkninger, må undersøkes nærmere på hvert rettsområde. Et samboerskap etter arvelova får bare arverettslige virkninger hvis samboerne har felles barn eller har vært samboere i minst fem år (arvelova §§ 12 og 13).

    Samboere kan ikke samtidig være gift med andre personer. Hvis A og B er gift, og B flytter ut og slår seg sammen med C, blir det nye forholdet mellom B og C ikke et samboerskap i forhold til arvelova og en rekke andre lover der samboerskap har rettslig betydning. A og B må skille seg for at B skal kunne etablere samboerskap med C.

    Samboere kan heller ikke ha andre samboerskap. Hvis A og B er samboere, og B flytter for å slå seg sammen med C, må flyttingen innebære et samlivsbrudd mellom A og B før det blir et nytt samboerskap mellom B og C. B kan ikke leve i to samboerskap samtidig.