TEST DEG SELV side 149

Ansvarsgrunnlag betyr at en lovfestet eller ulovfestet regel bestemmer at en skadevoldende handling kan føre til erstatningsansvar.

Skyldansvar forutsetter at skadevolderen har gjort skaden forsettlig eller uaktsomt. En skade som er gjort forsettlig, er gjort med vitende og vilje. Er skaden gjort uaktsomt, er skadevolderen å bebreide for ikke å ha vært aktsom. Spørsmålet blir om skadevolderen har gjort det som er rimelig å kreve av ham eller henne, for å unngå skaden.

Objektivt ansvar betyr at skadevolderen kan få erstatningsansvar uten å kunne bebreides for forsett eller uaktsomhet. Hovedregelen i erstatningsretten er at ansvar krever skyld. Likevel er det utviklet en del regler om erstatningsansvar uten skyld. Begrunnelsen for disse reglene er en vurdering av hvem som bør ha risikoen når uhellet inntreffer. Vi har lovfestede regler om objektivt ansvar for foreldre, arbeidsgivere og bilførere, og vi har ulovfestede regler om objektivt ansvar for bedrifter som driver farlig virksomhet.

Domstolene legger i aktsomhetsvurderinger stor vekt på om skadevolderen har brutt skrevne regler for forsvarlig atferd. Det er rimelig å kreve at folk følger lover og regler som har til hensikt å hindre skader.

Domstolene legger også stor vekt på om skadevolderen burde forstått på forhånd at skade kunne skje, og at han eller hun hadde muligheter for å handle annerledes, slik at skaden kunne vært unngått.

Årsakssammenheng betyr at den påståtte skadevoldende handlingen faktisk forårsaket skaden. P-pilledommen (RT-1992-64) er en grunnleggende og sentral dom som illustrerer kravet til årsakssammenheng mellom handling og skade. I denne dommen uttalte Høyesterett blant annet dette: «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade, er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte».

Påregnelighet er et vilkår om at bare skader med tilstrekkelig nærhet til den skadevoldende handlingen skal erstattes. Fjerne, tilfeldige og atypiske følgeskader skal ikke erstattes.

Påregnelige er de skadene som skadevolderen med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av handlingen.

Det er ikke alltid nok å konstatere påregnelighet i vanlig forstand. Det må også vurderes hvem som bør ha risikoen for konsekvensene av den skadevoldende begivenheten. I Flymanøverdommen (RT-1973-1268) var det påregnelig at kutting av strømførende ledninger kunne føre til mange skader, herunder tap som følge av strømstans i et fiskeoppdrettsanlegg. Retten kom likevel til at fiskeforedlingsbedriften selv måtte ta risikoen fordi den hadde innrettet seg slik at fôringen stanset når strømmen ble borte. Den burde sørget for å ha reserveaggregater. Vilkåret om påregnelighet må derfor ofte gis en mer nyansert vurdering enn bare en vurdering av hva skadevolderen kunne forstått på forhånd.

Uvanlig høy skadeverdi, for eksempel ved skade på særdeles dyre gjenstander, er stort sett blitt bedømt som innenfor det påregnelige. Den som skader et persisk teppe til 100 000 kroner, kan dømmes til å betale erstatning for tapet.