TEST DEG SELV side 220

Skifte betyr dele eller bytte. Dødsboet skiftes ved at eiendeler og verdier overleveres eller utbetales til nye eiere. Uskifte betyr at eiendelene og verdiene ikke blir fordelt til arvingene (ennå). Fordelingen blir utsatt.

Uskifterett til felleseie gjelder overfor førstavdødes «andre arvinger etter loven», jf. § 14(1), det vil si arvinger i første og andre arvegangsklasse. Gjenlevende ektefelle er enearving i forhold til slektningene i tredje arvegangsklasse, jf. arveloven § 9(2), og da er det ikke behov for uskifte. Uskifteretten gjelder ikke i forhold til testamentsarvingene fordi de ikke er arvinger «etter loven».

Uskifterett til felleseie gjelder ubetinget i forhold til felles livsarvinger eller avkom etter dem. Uskifteretten gjelder også i forhold til foreldre eller avkom etter dem, jf. arveloven § 14(1).

Uskifteretten gjelder ikke i forhold til avdødes særkullsbarn, jf. § 15, med mindre de samtykker.

Uskifterett til særeie krever samtykke fra arvingene eller hjemmel i avtale, jf. ekteskapsloven §§ 43 og 42(3). Ved avtale i henhold til ekteskapsloven § 42(3) vil særeie bli behandlet som felleseie ved en av ektefellenes død, det vil si at gjenlevende får rett til uskifte.

En gjenlevende ektefelle som sitter i et uskiftet bo, råder som «en eier» over alt som hører til uskifteboet med de unntak som følger av lov, testament eller avtale, jf. arveloven § 22. Gjenlevende ektefelle har praktisk talt full disposisjonsrett over formuen, og kan for eksempel selge huset, kjøpe en mindre leilighet og bruke pengene som blir til overs, til egne formål.

Lengstlevende kan ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til midlene i boet, jf. arveloven § 23. Det kan derfor bli et spørsmål hvor stor en gave må være for å stå i misforhold til boet. Rettspraksis er sprikende og uklar om spørsmålet. I RG-1991-675 ga gjenlevende bort en bil som utgjorde 29 % av boets verdi. Gaven ble omstøtt. I andre tilfeller har gaver til en verdi av 20 % av boets verdi blitt godtatt.

Lengstlevende ektefelle i uskifte kan når som helst velge å skifte, helt eller delvis, med noen eller alle arvingene, jf. arveloven § 28.

Retten til uskifte bortfaller ved omgifte, jf. arveloven § 27(1). Hvis gjenlevende ektefelle blir samboer, kan arvingene kreve skifte etter to års samboerskap, eller hvis gjenlevende har hatt, har eller venter barn med samboeren. Mest praktisk er antakelig de tilfellene der gjenlevende ektefelle etablerer samboerskap og samboeren, eventuelt gjenlevende ektefelle, blir gravid.

Retten til uskifte kan også bortfalle etter § 28(2), det vil si hvis gjenlevende rår over uskifte på en klanderverdig måte, for eksempel hvis pengene søles bort på fest og fanteri, alkohol og narkotika mv.

Uskifteboet skal skiftes ved lengstlevendes død, jf. § 29.

Uskifteformue som bare består av felleseie, skal deles likt mellom førstavdødes og lengstlevendes arvegruppe, jf. § 29(1). Hvis arvingene utelukkende er felles barn, vil de to arvegruppene være identiske. Resultatet blir at fellesbarna deler uskifteboet likt i henhold til § 4.

Hvis det også befinner seg særkullsbarn i arvegruppene, vil gruppene ikke lenger være identiske. Særkullsbarna får arv fra den halvdelen av uskifteboet som stammer fra deres far eller mor, mens felles barn får arv fra begge gruppene.

Hvis det ikke finnes livsarvinger, vil de to gruppene bestå av førstavdødes slektninger og lengstlevendes slektninger som er innenfor arvetavlen.