Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Øving 6.2.1–6.2.6, side 221

6.2.1

  1. Anne Vold er inhabil etter § 6 første ledd, bokstav b.
  2. Anne Vold er inhabil etter § 6 annet ledd. Hvis samboerforholdet er «ekteskapsliknende», vil det antakelig være «andre særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til at Anne tar upartiske avgjørelser. Hensynet til likestilling tilsier også at ekteskap og ekteskapsliknende forhold behandles likt. Hvis samboerforholdet ikke er ekteskapsliknende, er spørsmålet mer tvilsomt. Det avgjørende er om forholdet er egnet til å svekke tillit, og at det er særeget, det vil si noe mer enn et bekjentskap.
  3. Rektor er tjenestemann etter § 10 og utfører arbeid for et forvaltningsorgan når hun er på møte i fylkesskolestyret. Reglene om inhabilitet gjelder i utgangspunktet. Hun kan imidlertid ikke bli rammet av § 6(1) bokstav e fordi skolen ikke er part i saken, jf. § 2 bokstav e. Rektor er derfor ikke inhabil til å delta i møtet når klagesaken blir behandlet.
  4. Ikke inhabil etter § 6(1) bokstav e. Rektor har ledende stilling i skolen, men § 6(1) bokstav e rammer likevel ikke. En skole er verken «selskap» eller annen sammenslutning som er nevnt i bestemmelsen. Skolen er eid av fylkeskommunen. Søknaden må sees på som et internt forslag i fylkeskommunen om å oppruste Vika videregående skole, og i den behandlingen er Anne Vold ikke inhabil.

6.2.2

Læreren har løsningsforslag.

6.2.3

Oppgaven er inspirert av en sann historie der en elev jeg hadde på videregående skole i rettslære, fortalte at han hadde hatt sin mor som lærer da han gikk i ungdomsskolen. Han fortalte at moren var urimelig streng mot ham og ga ham dårlige karakterer.

Forvaltningsloven gjelder, og lektor Marte Ås er offentlig tjenestemann, jf. §§ 1 og 10. Hun er derfor inhabil til både å tilrettelegge grunnlaget for og treffe avgjørelse om standpunktkarakterer, siden hun er i slekt i rett nedstigende linje med den som er part i saken, jf. forvaltningsloven § 6(1).

Å være inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for å sette standpunktkarakterer betyr vel at en lærer nesten ikke kan gjøre noe som helst uten å være inhabil.

Hvis hun faktisk har gitt sin sønn dårligere karakter fordi han var hennes sønn, foreligger det også usaklig forskjellsbehandling. Da følger det av ulovfestede regler (rettspraksis) at vedtaket er ugyldig. Det gir grunnlag for å klage på standpunktkarakteren, jf. § 28. Resultatet av en klagebehandling kan bli at vedtaket kjennes ugyldig, og i så fall vil saken bli sendt tilbake til skolen for ny behandling der rektor må sørge for at det settes ny karakter.

Inhabilitet regnes som en ugyldighetsgrunn som nesten alltid kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. Morens karakter kan neppe bli stående på grunnlag av forvaltningsloven § 41, som sier at et vedtak likevel er gyldig hvis det er grunn til å regne med at saksbehandlingsfeilen ikke har virket bestemmende for vedtakets innhold.

6.2.4

Oppgaven er basert på en sann historie som involverte tidligere fiskeriminister Eivind Bolle (1923–2012).

Ola Buvik var fiskeriminister og samtidig trålreder da han gav sitt eget rederi fornyet konsesjon til å drive trålfiske. Spørsmålet er om ministeren var inhabil etter § 6(1) bokstav e.

Fiskeriministeren var eier og styreleder i det selskapet som var part i saken. Det går fram av forvaltningsloven § 6(1) bokstav e at en tjenestemann er inhabil hvis han eller hun er «medlem av styret» for et selskap (se § 6(1) bokstav e, alternativ 2) som er part i saken. Utgangspunktet er derfor at ministeren er inhabil.

For å unngå en diskusjon om inhabilitet sendte ministeren saken til sin ekspedisjonssjef Marte Kirkerud. Hun er imidlertid også inhabil etter reglene om avledet inhabilitet, jf. § 6(3). Hun er ikke inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse, bare til å treffe avgjørelse. Hun kan for eksempel samle inn fakta og gi en innstilling, men hun kan ikke avgjøre saken. Problemet lar seg løse ved at en annen statsråd oppnevnes som setteminister og treffer vedtak basert på det grunnlaget som Marte har utredet.

Da en sak som den oppgaven beskriver, var et aktuelt spørsmål i media, ble det anført at avgjørelsen var kurant etter § 6(4), fordi praksis visstnok var at alle som hadde trålkonsesjon og søkte om fornyelse, skulle få det. Hvis det er slik at fornyelse gis automatisk etter noen få objektive kriterier, kan ministeren likevel være habil. Forvaltningsloven § 6(1)–(3) blir satt ut av spill hvis avgjørelsen er «kurant». Det var delte meningen om dette egentlig var en kurant avgjørelse. I alle fall var det nokså bred enighet om at det ikke tok seg ut at fiskeriministeren avgjorde sin egen søknad.

6.2.5

Læreren har løsningsforslag.

6.2.6

Læreren har løsningsforslag.