Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 259

  1. Hva betyr ordet demokrati?

    Ordet demokrati stammer fra det greske ordet dêmokratia, som betyr «folkelig styre». «Demos» betyr folk, «Kratos» betyr styre. «Demokrati» ble først brukt som betegnelse på styringsformen i bystater i Hellas for mer enn 400 år før vår tidsregning.

  2. Hva menes med representativt demokrati?

    Folkestyre kan i prinsippet gjennomføres ved at alle voksne innbyggere i et samfunn møtes for å treffe beslutninger (direkte demokrati), men i samfunn av en viss størrelse er dette upraktisk. Løsningen er et representativt demokrati der folkeforsamlingen består av utvalgte representanter.

  3. Hvilke andre styringsformer enn demokrati kan et land ha?

    Demokrati skiller seg fra diktatoriske styreformer som enevelde (én person styrer) og oligarki (en liten gruppe styrer). Demokrati som styreform kan finnes på mange nivåer og områder i samfunnet, ikke bare på landsnivå. Man kan også ha demokrati i idretten, i en bedrift, på skoler eller i en familie.

  4. Hva menes med et lovsamfunn?

    Allerede på 800–900-tallet kom frie menn i Norge sammen på «tinget» og bestemte felles regler for hvordan livet skulle organiseres og leves i et lovsamfunn, det vil si et nærmere avgrenset geografisk område. Lovene ble først vedtatt på allting der alle frie menn møtte. Seinere ble alltinget til lagting; det vil si at spesielt oppnevnte menn (nemndsmenn) møtte på tinget. Lagtingene var et stort framskritt. Her ble frøene til et effektivt representativt demokrati i Norge sådd. Vi fikk lagdømmer som Gulating, Frostating, Borgarting og Eidsivating. Gulatinget var det eldste lovsamfunnet i Norge. Det hadde lovgivningsmakt og domsmyndighet i fylkene på Vestlandet. Gulatingsloven ble vedtatt på Gulatinget i Eivindvik i Gulen kommune i Vestland fylke (tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane).

  5. Hvilke regler i Grunnloven viser folkestyrets stilling i Norge?

    Grunnloven § 12 er en sentral regel som viser demokratiets stilling i Norge. Når det står at Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere, menes det at kongen er forpliktet til å velge de borgerne som Stortinget har bestemt.

    Grunnloven § 15 er en annen sentral regel som viser Stortingets makt og dermed demokratiets stilling. Medlemmer av statsrådet som ikke lenger har Stortingets tillit, er forpliktet til å søke avskjed, og kongen er forpliktet til å innvilge slike søknader. Makten ligger altså i Stortinget.