- Øving 9.2.1–9.2.2, side 322
- Øving 9.3.1–9.3.8, side 324
- Øving 9.4.1–9.4.3, side 335
- TEST DEG SELV side 315
- TEST DEG SELV side 322
- TEST DEG SELV side 324
TEST DEG SELV side 315
- Hva menes med forurensning?
Hva som menes med forurensning etter forurensningsloven, går fram av § 6:
- tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen,
- støy og rystelser,
- lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndigheten bestemmer,
- påvirkning av temperaturen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet.
Som forurensning regnes også noe som kan føre til at tidligere forurensning blir til økt skade eller ulempe, eller som sammen med miljøpåvirkning som nevnt i nummer 1 til 4, er eller kan bli til skade eller ulempe for miljøet.
- Hva menes med forsøpling?
Loven skiller mellom forurensning og forsøpling. Å sette fra seg et bilvrak er forsøpling, jf. §§ 27 og 28. En annen sak er at forurensning kan skje ved å forsøple, for eksempel ved å senke en gammel båt som etter hvert kan føre til utslipp av olje.
- I hvilken grad kreves det tillatelse til å forurense?
Noe virksomhet er unntatt på grunn av lovens begrensede virkeområde, jf. §§ 3 til 5. For forurensninger fra transport gjelder egne lover. Forurensningsloven gjelder derfor stedlig virksomhet.
En del vanlig forurensende virksomhet er i henhold til § 8 unntatt fra forbudet. Det gjelder for eksempel vanlig forurensning fra jordbruket, boliger, kontorbygg, skoler osv., samt midlertidig anleggsvirksomhet. Slike virksomheter trenger ikke søke om utslippstillatelse så lenge det dreier seg om vanlige forurensning.
Den som vil drive forurensende virksomhet som ikke er spesielt unntatt fra loven, må søke forurensningsmyndigheten om tillatelse, se § 11. Tillatelse kan gis, som regel på bestemte vilkår.
- Hvilke vilkår gjelder for å få erstatningsansvar for forurensning?
En forurensende handling kan utløse erstatningsansvar etter skadeserstatningslovens vanlige regler om erstatning. Hovedregelen er at forurenseren må ha utvist uaktsomhet eller forsett.
Forurensningsloven § 55 gir grunnlag for objektivt ansvar for skadevolderen. Ansvaret gjelder for den som eier «fast eiendom, gjenstand, anlegg eller virksomhet som volder forurensningsskade». Ansvaret gjelder «uten hensyn til egen skyld». Det er derfor ikke nødvendig å bevise uaktsomhet eller forsett.
- Hvilke vilkår gjelder for å få straff for forurensning?
Den som «har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense» i strid med loven, kan straffes etter forurensningsloven § 78. Ulovlig håndtering av avfall straffes etter § 79. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. Strafferammen for brudd på forurensningsloven er fengsel inntil 1 år. Forsøk straffes derfor ikke, se straffeloven § 16. For øvrig gjelder de alminnelige vilkårene om at det ikke foreligger straffrihetsgrunn, og at gjerningsmannen har skyldevne.
I grove tilfeller anvendes straffeloven § 240 som bestemmer straff for alvorlig miljøkriminalitet. De groveste tilfellene av forurensning har en strafferamme opp til 15 år, se § 240(1) bokstav a.