Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 152

  1. Hva menes med foreldreansvar?

    Hovedregelen om foreldreansvar følger av barnelova § 30. Foreldreansvarets innhold er todelt. Den ene delen gjelder foreldrenes plikt til å gi omsorg. Den andre delen omfatter foreldrenes plikt og rett til å ta avgjørelser på barnets vegne. Retten til å bestemme om barnets personlige forhold gjelder for eksempel spørsmål om oppdragelse, utdanning, bosted, tilknytning til trossamfunn osv. Retten til å bestemme i økonomiske forhold reguleres av vergemålsloven.

  2. Hva menes med barns medbestemmelsesrett?

    Barnelova bruker ikke direkte begreper som «medbestemmelse» og «selvbestemmelse», men heller formuleringer som forteller om barnets rett til å være med på avgjørelser. Det dreier seg mer om retten til å bli hørt, ikke til å medbestemme.

    Regler om medbestemmelse følger blant annet av § 31 som bestemmer at barn skal høres før det blir tatt avgjørelse om barnets personlige forhold. Spørsmål om fast bosted og samvær i forbindelse med samlivsbrudd er framhevet i § 31(2). Det kan være saksbehandlingsfeil hvis barnets mening ikke har blitt hørt før det tas avgjørelse om slike forhold. Fra fylte 7 år er regelen at barnet skal høres, og fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

  3. Hva menes med barns selvbestemmelsesrett?

    Medbestemmelsesrett er ikke det samme som selvbestemmelsesrett, det vil si selvråderett. For å belyse grensen mellom å medbestemme og selv bestemme kan vi trekke fram noen eksempler. Barnelova § 32 gir barn som har fylt 15 år, rett til å bestemme selv over innmelding og utmelding av foreninger. Regelen gjelder også for tros- og livssynssamfunn, men for slike foreninger er det naturlig å bruke spesialbestemmelsen i trossamfunnsloven § 2 som sier det samme. Barn som har fylt 15 år, har bestemmelsesrett over arbeidsavtaler og over selvtjente midler; se mer om dette i vergemålsloven §§ 8–13.

  4. Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene er gift?

    Gifte foreldre har foreldreansvar sammen, jf. barnelova § 34(1).

  5. Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene bor sammen uten å være gift?

    Samboende foreldre har foreldreansvar sammen, jf. § 35(2). Samboerne får automatisk felles foreldreansvar hvis de har samme folkeregistrerte adresse, jf. § 39 tredje punktum. Hvis de ikke har samme folkeregistrerte adresse, må de sende en erklæring til folkeregisteret om at de bor sammen.

  6. Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene verken er gift eller bor sammen?

    Foreldreansvaret er i utgangspunktet også delt for foreldre som ikke er gift og ikke bor sammen. Hovedregelen § 35(1) første punktum gjelder både for samboende og ikke-samboende foreldre. Full likestilling er det imidlertid ikke. En enslig mor kan få foreldreansvaret alene ved å gi melding til folkeregistermyndigheten som nevnt i § 35(1) andre punktum. Faren kan gi melding dersom han ikke ønsker foreldreansvar, men hvis han ønsker delt foreldreansvar etter at moren har gitt melding om at hun vil ha det alene, må han reise sak ved domstolene. En enslig far har en atskillig tyngre vei å gå enn en enslig mor for å oppnå foreldreansvar.