Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

TEST DEG SELV side 322

  1. Hva mener naturmangfoldloven med høsting av viltlevende dyr?

    Høsting etter naturmangfoldloven § 3bokstav g betyr blant annet jakt, fangst og fiske.

  2. Hva mener naturmangfoldloven med annet uttak av viltlevende dyr?

    Annet uttak (enn høsting) er blant annet felling av vilt med annet formål enn å høste av naturen, for eksempel når det gis fellingstillatelse av ulv.

  3. Hva er forbudt etter naturmangfoldloven § 15?

    Høsting og annet uttak av vilt er forbudt med mindre det er tillatt i henhold til vedtak med hjemmel i lov. For planter og sopp er regelen den motsatte. Høsting og annet uttak av planter og sopp tillates med mindre det dreier seg om arter som er truet av overlevelse eller at uttaket er begrenset ved lov eller vedtak med hjemmel i lov.

  4. I hvilken grad kan uttak av vilt tillates etter naturmangfoldloven § 18?

    Myndighetene kan treffe vedtak om uttak av vilt, blant annet for å avverge skade på avling, husdyr, eller «andre offentlige interesser av vesentlig betydning», jf. § 18(1) bokstavene b og c. Vedtak er bare lovlig hvis bestandens overlevelse ikke er truet, jf. § 18(2). Ved vurderingen skal det legges vekt på bestandsmål vedtatt av Stortinget. På denne måten har Stortinget kontroll med hva forvaltningen gjør i ulvepolitikken.

  5. I hvilken grad kan vilt avlives i nødverge etter naturmangfoldloven § 17?

    Smågnagere, for eksempel rotter og mus) og krypdyr kan avlives under forutsetning av at de utgjør en fare for skade på person eller eiendom, jf. § 17(1). Rotter og mus i eller i nærheten av et hus utgjør en fare for personers helse og for skade på huset. Hvis slike dyr påtreffes langt vekk fra hus, vil det avliving være forbudt.

    Vilt kan også avlives etter 17(2) første punktum. Det forutsettes enten at avlivingen er «påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person». En angripende isbjørn kan avlives på dette grunnlaget. En annen sak er at gjerningspersonen i noen tilfeller kan straffes for å ha satt seg i en slik situasjon av viltet måtte drepes. Dette er særlig aktuelt der isbjørn ferdes.

    Vilt kan også avlives når det er «påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe». Denne avlivningsretten gjelder bare for eieren eller den som opptrer på hans vegne, se § 17(2) andre punktum.

  6. Hva menes med områdevern?

    Myndighetene kan verne naturen ved å opprette verneområder etter reglene i naturmangfoldloven kapittel V. De kan blant annet opprette

    • nasjonalparker (§ 35)
    • landskapsvernområder (§ 36)
    • naturreservater (§ 37)

    Vedtak om vern vil være enkeltvedtak overfor berørte grunneiere, slik at forvaltningslovens regler om saksbehandling blir aktivisert, for eksempel reglene om varsling, tilstrekkelig utredning og dokumentinnsyn, samt reglene om klage.

  7. I hvilken grad er brudd på bestemmelser i naturmangfoldloven straffbart?

    Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i loven, straffes med hjemmel i § 75(1). Straff rammer derfor den som bryter §§ 15 til 18, for eksempel ved krypskyting av vilt eller overskridelse av vilkårene for nødverge etter § 17. Det vil også være straffbart å opptre i strid med bestemmelsene om områdevern, for eksempel ved motorisert ferdsel uten tillatelse i en nasjonalpark.