Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 263

  1. Hva menes med begrepet trakassering?

    Trakassering er handlinger, unnlatelser og ytringer som har til «formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende», jf. § 13(2).

    Det står i lovens forarbeider at denne vurderingen skal ta utgangspunkt i den trakassertes subjektive opplevelse, men at vurderingen ellers må være objektiv. Objektiv tolkning betyr at folk flest har en bestemt oppfatning av om et forhold er trakassering. Det må gjøres en helhetsvurdering. Kravet om objektiv vurdering begrunnes med rettssikkerhet. Det ville vært en risiko for rettssikkerheten til den som påstås å trakassere, hvis den trakassertes subjektive oppfatning er det eneste som skal legges til grunn.

  2. Hva menes med seksuell trakassering?

    Seksuell trakassering er en undergruppe av trakassering. Seksuell trakassering kan omfatte handlinger som beføling og blotting, men også ytringer i form av blikk eller kommentarer. Loven definerer seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet» med samme formål eller virkning som annen trakassering, jf. § 13(3). Definisjonen har imidlertid også fått med ordet «plagsom».

    Det framgår av forarbeidene at lovutvalget opprinnelig foreslo å avslutte § 13(3) med plagsom «for den som oppmerksomheten rammer». Dette ble fjernet før lovforslaget ble sendt til Stortinget, fordi departementet fryktet at den trakassertes egne subjektive oppfatning av situasjonen kunne få for stor vekt, og at det var en risiko for rettssikkerheten. Det er derfor klart at det skal gjøres en objektiv vurdering for å fastslå om noen har blitt seksuelt trakassert. Folk flest må oppfatte oppmerksomheten som plagsom.

    Både seksuell trakassering og annen trakassering må ha en viss alvorsgrad for å være trakassering i lovens forstand. Det er ikke meningen at bestemmelsen skal ramme uskyldig flørting. Ubetenksomme og upassende kommentarer må til en viss grad tåles.

  3. Hva kan gjøre forskjellsbehandling, som er ulovlig etter § 6, lovlig etter § 9?

    Spørsmål og svar er langt på vei det samme som under spørsmål 4 på side 255.

    Forskjellsbehandling er ikke ulovlig etter § 6 hvis den oppfyller vilkårene etter § 9. Legg merke til at det ikke gjelder en tilsvarende regel for lovlig trakassering.

    Bestemmelsen peker på tre vilkår for lovlig forskjellsbehandling. Den må

    • ha et saklig formål,
    • være nødvendig for å oppnå formålet, og
    • ikke være uforholdsmessig inngripende overfor dem som blir forskjellsbehandlet.

    De fleste eksempler på saklige formål finner vi i arbeidslivet. Det kan være stillingsutlysninger for menn som skal vise herreklær, eller kvinner som skal vise kvinneklær, eller personer med mørk hudfarge til å spille bestemte roller i en film eller et teaterstykke.

    Nødvendig betyr at et tiltak er hensiktsmessig. Det er antakelig hensiktsmessig å kreve at en prest er personlig kristen, men helt nødvendig for utøvelse av stillingen er det ikke.

    Forskjellsbehandlingen må heller ikke være et for inngripende tiltak mot dem som rammes. Favorisering av kvinner griper samtidig inn i menns rettigheter og muligheter. Favorisering av eldre griper samtidig inn i de yngstes rettigheter og muligheter. Spørsmålet i slike tilfeller er graden av inngripen sett i forhold til det formålet som et tiltak skal oppnå.