Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 244

  1. Hva er en samboer etter arveloven?

    Samboere som kommer inn under arveloven, må blant annet ikke være gift eller samboer med en annen person. De må være over 18 år og leve i et ekteskapsliknende forhold, se arveloven § 2(3). Personene regnes som samboere selv om de bor fra hverandre for en tid på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende.

  2. Har gjenlevende samboer noe ubetinget krav på minstearv?

    Svaret er nei. En gjenlevende samboer kan gjøres arveløs ved testament.

    Arverett for samboer med felles barn med avdøde har rett til minst 4G, jf. § 12(1). Denne arveretten er betinget av at avdøde ikke har begrenset retten ved testament som gjenlevende samboer hadde fått kunnskap om før arvelaterens død.

    Arverett for samboer som ikke har barn med avdøde, må fastsettes i testament. Hvis samboerskapet har vart i minst fem år, kan arvelateren bestemme i testament at et beløp på 4G skal ha prioritet foran livsarvingenes pliktdel etter § 50. Dette innebærer for eksempel at et dødsbo på kr 900 000 kan fordeles med kr 400 000 (4G) til samboeren og kr 500 000 (resten) til livsarvingene. Uten denne regelen ville livsarvingene fått 2/3, det vil si kr 600 000, slik at det bare ville vært kr 300 000 til disposisjon for testamentering.

  3. Hva er likt, og hva er ulikt mellom arveretten til gjenlevende ektefelle og gjenlevende samboer?

    Det er store forskjeller mellom reglene for ektefeller i §§ 8–10 og reglene for samboere i §§ 12–13. Gjenlevende ektefelles rett til 4G eller 6G er minstearv som han eller hun ikke kan bli fratatt med bestemmelse i testament. Gjenlevende samboer kan derimot bli fratatt retten til 4G i testament som han eller hun hadde kunnskap om, jf. § 12(2).

    Det er ingen regel om at samboere får rett til 6G eller halvparten av arven, slik § 9 bestemmer for ektefeller i de tilfellene der de nærmeste slektsarvingene er avdødes foreldre eller avkom etter dem.

    Enda større forskjell blir det når de fjerneste slektsarvingene er besteforeldre eller avkom etter dem, se § 9(2). Da arver en gjenlevende ektefelle alt, mens en gjenlevende samboer arver ingenting.

  4. I hvilken grad kan gjenlevende samboer ta over arv uskiftet med avdødes arvinger?

    Gjenlevende samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har en begrenset rett til uskifte i henhold til arveloven § 32.

    Retten til uskifte i forhold til felles barn omfatter bare felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom med innbo som tjente til samboernes felles bruk. Den omfatter ikke andre eiendeler som kontanter, verdipapirer osv. Rett til uskifte med andre eiendeler enn dem som er nevnt i arveloven § 32, forutsetter testament eller samtykke fra andre arvinger.

    Hvis avdøde hadde særkullsbarn, gjelder samtykkeregelen i § 15 tilsvarende for samboere.

  5. Hva er likt, og hva er ulikt mellom uskifteretten for gjenlevende samboer og gjenlevende ektefelle?

    Det er store forskjeller mellom en ektefelles og en samboers rett til uskifte.

    Overfor felles barn kan en gjenlevende ektefelle overta hele felleseiet uskiftet, mens en samboer bare kan overta bolig, bil og fritidsbolig (§ 32).

    Både en ektefelles og en samboers rett til uskifte kan begrenses ved forhåndskjent testament, jf. §§ 17 og 33.

    En barnløs ektefelle har uskifterett etter § 14(1), men en barnløs samboer har ikke en slik rett etter § 32, fordi denne regelen setter vilkår om «har, har hatt eller venter barn». Uskifterett for barnløs samboer må eventuelt sikres ved testament.