6.3.3

Øivind hevder at han har rett til å bruke bilen.

Bilen er felleseie. Det virker som om Øivind mener at det er tilstrekkelig grunnlag for at også han har bruksrett til bilen. Begrepet «felleseie» brukes i ekteskapsloven §§ 57 og 58, og i §§ 42 og 48 går det fram hvordan særeie kan etableres. Loven og en rekke andre rettskilder forteller oss at all formue i et ekteskap er felleseie, med mindre det er etablert særeie.

Råderetten over eiendeler i ekteskapet framgår av ekteskapsloven § 31. «Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier» med mindre noe annet er bestemt. Denne regelen gjelder alle eiendeler, enten de er felles eller særeie. Hovedregelen er et eieren av en eiendel bestemmer over bruken. Felleseie er derfor ikke et selvstendig rettslig grunnlag for bruksrett.

Ekteskapsloven § 33 bestemmer unntak fra eierektefellens råderett. Bestemmelsen gjelder overdragelse og pantsettelse mv., og ikke bruksrett. Dessuten er en bil ikke «vanlig innbo i det felles hjem». Den er heller ikke en gjenstand «som er bestemt til bruk for barna», selv om bil kan brukes til å frakte barn til og fra skole eller andre aktiviteter. Ekteskapsloven § 33 gir ikke Øivind grunnlag for generell bruksrett til bilen.

Et annet mulig grunnlag kunne vært sameie. Hvis Volvoen anses eid av begge, ville Øivind hatt bruksrett som medeier. Bilen er imidlertid kjøpt for midler som stammer fra Kjersti, og det er ingen opplysninger som tyder på medeiendomsrett på annet grunnlag enn finansiering (Husmordommen er ikke aktuell). Bilen er eid av Kjersti alene.

Det er også et mulig grunnlag å finne i ekteskapsloven § 38. Etter denne bestemmelsen vil Kjersti blant annet ha ansvar for de utgiftene og det arbeid som kreves for å dekke den andres særbehov. Det kan argumenteres med at dette også kan omfatte det å dekke den andre ektefellens transportbehov, for eksempel ved å la ham bruke bilen. Bestemmelsen gir imidlertid Kjersti bare ansvar for å dekke utgifter eller utføre arbeid. Hun kan jo gi Øivind penger til å bruke buss eller trikk, og hun kan kjøre ham til nødvendige legebesøk eller liknende. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å gi Øivind bruksrett til hennes bil.

Konklusjonen blir etter dette at Kjersti kan nekte Øivind å bruke bilen.

6.3.4

1. Jeg legger til grunn at Erling og Mette er gift siden de har samme etternavn. Det følger av ekteskapsloven § 31 at ektefellene kan råde fritt over egne penger. Det følger også av prinsippet i § 31 at ektefellene har hver sin økonomi og at Mette kan ta opp lån for å finansiere seilbåten med mindre låneopptaket er i strid med § 32 eller § 33. Hun kan for eksempel fritt kjøpe seg en seilbåt som helt eller delvis blir finansiert med usikret lån eller et lån med pant i seilbåten eller andre eiendeler som ikke faller inn under §§ 32 eller 33.
   
   
2. Erling kan nekte Mette å ta opp lån med pant i leiligheten, jf. § 32. Selv om Mette eier leiligheten alene, er den felles bolig. Den kan derfor ikke pantsettes uten ektefellens samtykke.
   
   Hvis Erling ikke samtykker, kan Mette som ektefelle eller långiveren (hvis Mette har inngått låneavtale) kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen (pantsettelsen) skal tillates, jf. § 32(2). Hvis pantsettelsen er beskjeden i forhold til hele leilighetens verdi, og det ikke er tvil om at Mette kan betjene gjelden, er det ikke rimelig grunn til å nekte samtykke, fordi Erlings behov for et sted å bo ikke blir truet. Da vil tingretten godkjenne disposisjonen til tross for Erlings manglende samtykke.

6.3.5

Jokke mener at han kan selge reinsdyra og lavvoen uten ektefellens samtykke.

Utgangspunktet i ekteskapsloven § 31 er at hver ektefelle råder fritt over egne eiendeler. Jokke brakte reinsdyr og lavvo inn i ekteskapet. Han er derfor eneeier av disse eiendelene og kan råde over dem som han vil, for eksempel selge dem.

Det er klart at reinsdyrene kan selges. For dem gjelder ingen unntaksbestemmelse fra § 31. Spørsmålet blir om ekteskapsloven § 32 gjelder for salget av lavvoen. Etter denne bestemmelsen kreves det samtykke fra den andre ektefellen for å «overdra» (for eksempel selge) «eiendom som brukes som felles bolig».

I utgangspunktet kan ektefellene ha flere enn én eiendom som brukes til bolig. Jokke og Asta har et lite hus i Kautokeino som felles bolig, men det hindrer ikke at de også kan ha et annet sted som felles bolig, for eksempel på vidda når de trenger å være nær reinsdyra sine. Det kan imidlertid være tvil om en lavvo er en «eiendom». Folk flest vil kanskje si at en lavvo er et telt. Et telt kan på tilsvarende måte som campingvogner, bobiler og husbåter være felles bolig, men slike eiendeler er neppe eiendommer.

Selv om lavvoen anses å være en så fast installasjon at den kan betegnes som eiendom, er den ikke fritidseiendom. Fritidseiendommer regnes ikke som felles bolig. Lavvoen er vel mer å regne som et nødvendig driftsmiddel for Jokkes næringsvirksomhet, det vil si reindriften.

Jeg har kommet til at Jokke kan selge reinsdyra og lavvoen uten ektefellens samtykke.

6.3.6

Spørsmålet er om en elvebåt som er eid av Nils, kan selges uten samtykke fra hans ektefelle.

Utgangspunktet er at Nils råder fritt over det han eier, jf. § 31. Spørsmålet er om § 32 kan brukes. Etter denne bestemmelsen kreves det samtykke for å overdra (selge) «eiendom som brukes som felles bolig».

Meg bekjent er det ikke avklart i rettspraksis om en elvebåt kan være eiendom som brukes som felles bolig. Det er mulig at en langvarig leiekontrakt om båtplass kan sammenliknes med leiebolig. I så fall er båtplassen med båt en eiendom. Hvis Nils og Nina har fått plassen folkeregistrert som bostedsadresse, tror jeg den kan falle inn under § 32. En slik bostedsform er ikke helt ukjent, særlig i en del andre land.

Hvis Nils og Nina kjører rundt omkring med båten og oppholder seg i korte perioder på ett sted av gangen, tror jeg ikke at båten kan være «eiendom». Selv om det kan argumenteres med at båten er et fast tilholdssted for ektefellene, er det i strid med ordlyden å si at den er eiendom.

Konklusjonen blir at Nilsen kan selge båten uten Ninas samtykke.